Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
156 treff
Bokmålsordboka
74
oppslagsord
nyttegjenstand
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ting eller
gjenstand
(1)
som har en praktisk funksjon
;
til forskjell fra
luksusgjenstand
Artikkelside
nyttevirkning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nyttig virkning eller funksjon
Eksempel
hvilke nyttevirkninger vil den nye veien få?
nytteeffekt
,
virkningsgrad
Artikkelside
paratagme
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
paratagˋme
Opphav
av
gresk
para-
og
tagma
‘ordning, oppstilling’
;
se
para-
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: forbindelse av sideordnede setningsledd der hvert av leddene kan ha samme
funksjon
(1)
i setningen som hele forbindelsen
;
parataktisk
forbindelse
;
jamfør
hypotagme
,
katatagme
og
syntagme
Eksempel
i setningen ‘Per, Ola og Kari gikk hjem’ er ‘Per, Ola og Kari’ et parartagme
Artikkelside
nestleder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som kommer like etter lederen i funksjon og rang, og som ved behov kan ta lederens plass
Artikkelside
nestformann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nest
(
2
II)
Betydning og bruk
person som kommer like etter
formannen
i funksjon og rang, og som kan ta formannens plass ved behov
;
varaformann
,
viseformann
,
nestleder
Artikkelside
modus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘mål, måte’
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: verbalkategori som markerer hva taleren mener om det som blir sagt, om det skal tolkes som en påstand, et ønske
eller
et påbud
Eksempel
moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
om elektroniske apparater:
innstilling
(1)
,
funksjon
(4)
mental tilstand
Eksempel
jeg må gå inn i en modus der jeg klarer å slappe av
Artikkelside
tre
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
treden
;
beslektet
med
trå
(
4
IV)
Betydning og bruk
bare
i forbindelse med
preposisjon
eller
adverb
: bli virksom, gjøre gjeldende
Eksempel
han
trer
i tjeneste den 1.
;
senere trådte hun inn i tjeneste igjen
i forbindelse med
preposisjon
eller
adverb
: komme, bevege seg, også
i overført betydning
Eksempel
syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke
;
hun trådte i spissen for firmaet
;
forurensningsproblemet
trer
i forgrunnen i debatten
;
de trådte i forbindelse med hverandre per brev
;
debutanten har nølt lenge med å
tre
fram offentlig
;
han bestemte seg til å
tre
ut (av styret)
;
hun trådte tilbake (fra sin stilling) før aldersgrensen
;
hun bad dem
tre
inn i salongen
Faste uttrykk
tre av
i militærspråk
: forlate, oppløse geleddet
tre i kraft
bli gjort gjeldende (fra en dato)
loven trer i
kraft
1. oktober
tre inn
komme, stige inn
militærstell
: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
tre sammen
om styre, utvalg
eller lignende
: møtes og utøve sin funksjon
tre støttende til
hjelpe til
tre ut av kraft
opphøre å gjelde (fra en dato)
Artikkelside
tre sammen
Betydning og bruk
om styre, utvalg
eller lignende
: møtes og utøve sin funksjon
;
Se:
tre
Artikkelside
normaltalemål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
språkvitenskap
: (mer
eller
mindre) standardisert dialekt
eller
språk benyttet som felles talemål i et område eller en viss funksjon
;
jamfør
normalmål
Artikkelside
molekylærbiologi
,
molekylarbiologi
,
molekylbiologi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gren av
biologien
som handler om cellenes oppbygning, funksjon og regulering
Artikkelside
Nynorskordboka
82
oppslagsord
nyttegjenstand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gjenstand
(1)
som har ein praktisk funksjon
;
nytteting
;
til skilnad frå
luksusgjenstand
Artikkelside
paratagme
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
paratagˋme
Opphav
av
gresk
para-
og
tagma
‘ordning, oppstilling’
;
jamfør
para-
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: sambinding av to
eller
fleire sideordna setningsledd der kvart av ledda kan ha same
funksjon
(1)
i setninga som heile sambandet
;
parataktisk
samband
;
jamfør
hypotagme
,
katatagme
og
syntagme
Døme
i setninga ‘Per, Ola og Kari gjekk heim’ er ‘Per, Ola og Kari’ eit paratagme
Artikkelside
irrasjonal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
ir-
og
rasjonal
Tyding og bruk
som strir mot fornufta
;
irrasjonell
som ikkje kan uttrykkjast i heile tal eller brøkar
;
til skilnad frå
rasjonal
(2)
Døme
irrasjonal funksjon
;
irrasjonalt tal
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hafa
Tyding og bruk
eige, rå over, disponere
Døme
ha både bil og hytte
;
ha mykje pengar
;
miste alt ein eig og har
;
ha noko å by på
;
ha noko å leve av
;
ha noko å leve for
;
ha makt
;
ha høve til å ta ein tur
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha heile dagen føre seg
;
ha tillit til nokon
;
ha lykka med seg
;
han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
fjellet har rund topp
;
rommet har to dører
;
løva har dusk på halen
;
ha raudt hår
;
ha gode evner
;
ha sans for humor
;
ha vyrdnad for noko
;
ha grunn til å smile
;
ha for vane
;
ha medynk med nokon
;
ha noko framandt over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha vondt for å innrømme feil
;
det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
ha mann og barn
;
ha korkje mor eller far
;
ha gode vener
lide av
Døme
ha feber og influensa
;
ha vondt i magen
vere utsett for
;
oppleve, møte
Døme
ha fint vêr
;
ha ei roleg natt
;
ha ei oppleving
;
ha glede av noko
;
ha motgang
;
ha sorg
;
ha eit uhell
;
ha hastverk
;
ha behov for noko
;
slik vil ho ha det
;
korleis har du det?
få over til ny stad
eller
tilstand
;
føre, flytte
Døme
ha nokon av stad
;
ha noko på plass
;
ha opp døra
;
ha inn sauene
;
ha ut kyrne
;
ha seg heim
;
ha på måling
;
ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med
;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
ha eksamen
;
ha lekse
;
ha geografi
;
ha time
;
ha vakt
;
ha plikter
;
ha selskap
;
ha andre ting å tenkje på
;
ha mykje å gjere
;
ha noko å seie
;
ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte
eller
i ei viss stilling
;
ta vare på
Døme
no har vi han
;
no har eg det!
ha hendene i lomma
;
ha døra attlaten
;
ha noko i forvaring
;
ha noko i fred
;
ha noko for seg sjølv
;
ha nokon kjær
;
ha nokon mistenkt
;
ha noko i tankane
;
ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
ha klede på seg
;
ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
skulle ha noko for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
det er av sine eigne ein skal ha det!
takk skal du ha!
det skal vi ikkje ha noko av!
han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
du har å lystre
;
han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
ha landbruksbøker ståande i bokhylla
;
dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
ho har selt garden
;
han hadde sove lenge
;
ho hadde reist da eg kom
;
han har gått heile dagen
Faste uttrykk
ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
skaffe seg
;
sørgje for å få
ha seg ein pause
;
han ville ha seg ei hytte
henge saman
;
forklarast
korleis kan det ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside
ordklasse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i grammatikk: gruppe av ord med same slags bøying, sams syntaktisk funksjon og ofte visse sams drag i tydinga
Døme
ordklasser som substantiv, adjektiv og verb
Artikkelside
nestleiar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som kjem rett etter leiaren i funksjon og rang, og som kan ta hans
eller
hennar plass når det trengst
Artikkelside
nestformann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
nest
(
2
II)
Tyding og bruk
person som kjem rett etter
formannen
i funksjon og rang, og som kan ta hans eller hennar plass når det trengst
;
varaformann
,
viseformann
,
nestleiar
Artikkelside
modus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘mål, måte’
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: verbalkategori som uttrykkjer kva talaren meiner om det som blir sagt, om det skal tolkast som ein påstand, eit ynske
eller
eit påbod
Døme
moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
om elektroniske apparat:
innstilling
(1)
,
funksjon
(4)
mental tilstand
Døme
eg må vere i rett modus før kampen tek til
Artikkelside
homologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
homolog
;
det å vere lik i struktur eller funksjon
Artikkelside
normaltalemål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: (meir
eller
mindre) standardisert dialekt
eller
språk nytta som sams talemål i eit område eller i ein viss funksjon
;
jamfør
normalmål
Døme
nynorsk scenemål er eit slags normaltalemål
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100