Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
33 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
desslike
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dess
(
2
II)
og
lik
(
3
III)
Betydning og bruk
lignende
Eksempel
byråkrater og
desslike
;
skrifter, bilder eller desslike
Artikkelside
b-moll
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
B
(
1
I)
Betydning og bruk
toneart
med
B
(
1
I
, 2)
til
grunntone
(1)
og
B
(
1
I
, 3)
for h, e, a, d og g
;
parallelltoneart
til
Dess-dur
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
jo … dess …
Tyding og bruk
Sjå:
dess
,
jo
brukt ved samanstilling av to komparativar
Døme
jo før, dess betre
brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
Døme
jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
Artikkelside
desto
adverb
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
gammalhøgtysk
des diu
, kasusformer av
das
‘det’
Tyding og bruk
føre
komparativ
(
1
I)
: så mykje
;
dess
(
3
III)
Døme
tilliten er ikkje styrkt, han er blitt desto mindre
Faste uttrykk
desto … desto …
brukt ved samanstilling av to komparativar
desto viktigare jobbar, desto lykkelegare blir eg
ikkje desto mindre
til trass for det
jo ... desto ...
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo meir, desto betre
;
jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast
Artikkelside
til
2
II
adverb
Opphav
same opphav som
di
(
1
I)
og
dess
(
3
III)
Tyding og bruk
i samanlikning:
Døme
til – til
–
dess – dess, di – di; sjå
dess
(
3
III)
;
til lenger det leid, til sintare vart han
Artikkelside
divergere
divergera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
di-
og
vergere
‘halle, skråne’
;
jamfør
di-
(
2
II)
Tyding og bruk
det å avvike, vere ulik
Døme
ha eit divergerande syn
i
matematikk
, om to rette linjer: fjerne seg meir og meir frå kvarandre dess meir dei blir lengde
;
motsett
konvergere
Artikkelside
dessutan
adverb
Uttale
desˊsutan
;
desuˋtan
Opphav
av
dess
(
2
II)
Tyding og bruk
i tillegg til det
;
attåt, elles
Døme
jakka er litt lita, og dessutan er ho for dyr
Artikkelside
Dess-dur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
toneart
med
dess
(
1
I)
til
grunntone
(1)
og
B
(
1
I
, 3)
for h, e, a, d og g
;
parallelltoneart
til
b-moll
Artikkelside
dessheller
,
dess heller
,
di heller
,
diheller
adverb
Opphav
av
dess
(
2
II)
Tyding og bruk
dessmeir
Artikkelside
dessforutan
adverb
Opphav
av
dess
(
2
II)
Tyding og bruk
dessutan
,
attåt
Artikkelside
b-moll
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
B
(
1
I)
Tyding og bruk
toneart
med
B
(
1
I
, 2)
til
grunntone
(1)
og
B
(
1
I
, 3)
for h, e, a, d og g
;
parallelltoneart
til
Dess-dur
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100