Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

skavgras, skavgress

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

snelle (1, 2) med ru og hard stengel, brukt til å skure og polere med, Equisetum hyemale
Artikkelside

skabrøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin egentlig ‘ujevn, ru, skitten’

Betydning og bruk

Eksempel
  • skabrøse historier
Artikkelside

sjagreng

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk fra tyrkisk saghri ‘rygg’, fordi skinnet opphavlig ble framstilt av ryggen på heste- og eselhuder

Betydning og bruk

skinn med ru overflate som blant annet brukes til bokbind
Artikkelside

semske

verb

Opphav

av fransk chamois ‘gemse’, fordi skinnet av gemse ble garvet på en spesiell måte med fett og tran

Betydning og bruk

  • som adjektiv i perfektum partisipp:

Faste uttrykk

  • semsket skinn
    også om skinn som er bearbeidet på kjøttsiden slik at overflaten er matt og ru
Artikkelside

ruthenium

substantiv intetkjønn

Opphav

av middelalderlatin Ruthenia ‘Russland’

Betydning og bruk

sølvhvitt, hardt metallisk grunnstoff av platinametallene, med atomnummer 44;
kjemisk symbol Ru
Artikkelside

rye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med ru

Betydning og bruk

teppe som er vevd i knyttet flossvev eller av oppklipte tøystrimler
Eksempel
  • fillerye, golvrye
Artikkelside

rupanel

substantiv intetkjønn

Opphav

av ru

Betydning og bruk

panel av simplere slag
Artikkelside

rujern

substantiv intetkjønn

Opphav

av ru

Betydning og bruk

eldre betegnelse for råjern
Artikkelside

ruhåret, ruhåra

adjektiv

Opphav

av ru

Betydning og bruk

om hund: som har stri hårvekst
Eksempel
  • en ruhåret terrier
Artikkelside

rubladfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form: helkronet, tofrøbladet plantefamilie der plantene har korte, stive hår som kjennes ru, Boraginaceae
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

skavgras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

snelle (1, 4) med ru og hard stengel, brukt til å skure og polere med;
Equisetum hyemale
Artikkelside

sjagreng

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk frå tyrkisk shaghri ‘rygg’, fordi skinnet opphavleg vart laga av ryggen på heste- og eselhuder

Tyding og bruk

skinn med ru overflate som mellom anna blir brukt til bokband
Artikkelside

semske

semska

verb

Opphav

av fransk chamois ‘gemse’, fordi skinnet av gemse var garva på ein særskild måte med feitt og tran

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • semska skinn
    òg: skinn som er handsama på kjøtsida slik at overflata er matt og ru
Artikkelside

rye 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med ru (2

Tyding og bruk

  1. særleg før: vove sengeteppe av ull, glatt på den eine sida og dekt med eit lag av innknytt floss på den andre
  2. no oftast: (langt og) smalt golvteppe, vove av (bom)ull eller oppklipte tystrimler
    Døme
    • fillerye
Artikkelside

ruthenium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mellomalderlatin Ruthenia ‘Russland’

Tyding og bruk

sølvkvitt, hardt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 44 av platinametalla; kjemisk symbol Ru
Artikkelside

rysje 2

rysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med ru (1

Tyding og bruk

skale, flekkje av, flysje (2, 1)
Døme
  • rysje poteter
Artikkelside

rujarn, rujern

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ru (2

Tyding og bruk

Artikkelside

rue 2

rua

verb

Opphav

av ru (1

Tyding og bruk

  1. plukke ru (1 av sauene
  2. klippe sauene
  3. gjere loden og mjuk
Artikkelside

rubladfamilie

substantiv hankjønn

Opphav

av ru (2

Tyding og bruk

i bunden form eintal: heilkrona, tofrøblada plantefamilie der plantene har korte, stive hår;
Boraginaceae
Artikkelside

ru 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. grov, ujamn på overflata
    Døme
    • ru hud;
    • ru(e) hender
  2. Døme
    • med ru røyst
Artikkelside
Side 2 av 3