Bokmålsordboka
semske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å semske | semsker | semska | har semska | semsk! |
| semsket | har semsket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| semska + substantiv | semska + substantiv | den/det semska + substantiv | semska + substantiv | semskende |
| semsket + substantiv | semsket + substantiv | den/det semskede + substantiv | semskede + substantiv | |
| den/det semskete + substantiv | semskete + substantiv | |||
Opphav
av fransk chamois ‘gemse’, fordi skinnet av gemse ble garvet på en spesiell måte med fett og tranBetydning og bruk
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Faste uttrykk
- semsket skinnogså om skinn som er bearbeidet på kjøttsiden slik at overflaten er matt og ru