Avansert søk

165 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

older

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ǫlr

Betydning og bruk

-ator

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør -or

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv for person, apparat, maskin osv. som handler eller fungerer slik som førsteleddet nevner;

aggressor

substantiv hankjønn

Uttale

agresˊsor, i flertall agresˊsorer; agresoˊrer

Opphav

jamfør -or

Betydning og bruk

person, gruppe eller stat som viser aggressiv framferd, går til angrep
Eksempel
  • forsvare seg mot utenlandske aggressorer

Nynorskordboka 152 oppslagsord

odd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oddr; samanheng med or (4

Tyding og bruk

  1. kvass eller tynn ende på reiskap til å skjere eller stikke med
  2. i overført tyding: noko som sårar eller skar;
    Døme
    • bryte odden av eit åtak

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna;
    av stad, av garde; til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • bort i alle vegger
    i hytt og vêr;
    meiningslaust, gale
  • bort i hør og heim
    i hytt og vêr;
    meiningslaust, gale
  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)

trekkje blankt

Tyding og bruk

Sjå: blank
  1. dra sabelen, sverdet e l or slira
  2. vise fiendtleg innstilling;
    gå til åtak verbalt

blank

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘skinande kvit’; samanheng med blakk

Tyding og bruk

  1. om luft, himmel og liknande: lys, klar
    Døme
    • blank himmel;
    • midt på blanke dagen
  2. glatt, skinande
    Døme
    • ein blank buksebak;
    • ein blank spegel;
    • bli blank i auga av glede
  3. om væske: ublanda, klar
    Døme
    • ein blank drope
  4. som ikkje er til å misforstå;
    tydeleg
    Døme
    • blank løgn;
    • få blankt avslag
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • saman med tal: utan desimal
      • 100-meteren gjekk på 10 blank
  5. om papir: som det ikkje er skrive eller prenta på
    Døme
    • to røystesetlar var blanke;
    • legg inn ei blank linje
  6. utan kunnskapar
    Døme
    • vere heilt blank i eit fag

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark utan påskrift, teikningar eller anna
      • ei notatblokk med blanke ark
    • i overført tyding: nye moglegheiter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    • stikk- og hoggvåpen til å bruke i nærstrid
    • ærlege, heiderlege middel
      • kjempe med blanke våpen i media
  • gje blanke i
    ikkje bry seg
  • levere blankt
    levere ei oppgåve utan å ha svart på ho
  • stemme blankt
    levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
  • trekkje blankt
    • dra sabelen, sverdet e l or slira
    • vise fiendtleg innstilling;
      gå til åtak verbalt

svartolder, svartor

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

mørkt slag av or (1;
Alnus glutinosa

omrømme seg

Tyding og bruk

ordne sakene sine;
kome seg or ei mellombels knipe;
Sjå: omrømme
Døme
  • ta opp eit lite lån, så ein får omrømme seg

omrømme 2

omrømma

verb

Opphav

jamfør rom (3 ‘skaffe seg rom’

Faste uttrykk

  • omrømme seg
    ordne sakene sine;
    kome seg or ei mellombels knipe
    • ta opp eit lite lån, så ein får omrømme seg

orekratt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kratt av or (1

or 4

preposisjon

Opphav

norrønt ór

Tyding og bruk

  1. om rørsle: ut frå, ut av;
    jamfør av (2, 1)
    Døme
    • dei såg tre personar kome or huset;
    • slå or flaskene
  2. ut frå ein flokk, ei mengd
    Døme
    • skilje seg or flokken
  3. om overgang frå ein viss tilstand til ein annan:
    Døme
    • kome seg ut or knipa;
    • kome seg opp or søvnen

orebork

substantiv hankjønn

Tyding og bruk