Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

magnetofon

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig tysk varemerke; jamfør magnet og -fon (1

Betydning og bruk

hydrofon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -fon (1

Betydning og bruk

lytteapparat som kan oppfange lydbølger under vann

grammofon

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk gramma ‘bokstav’; av gram (1 og -fon (1

Betydning og bruk

apparat til å spille grammofonplater;

xylofon

substantiv hankjønn

Opphav

se -fon (1

Betydning og bruk

slaginstrument med kromatisk avstemte trestaver som en slår på med små trehammere

vibrafon

substantiv hankjønn

Opphav

av vibrere og -fon (1

Betydning og bruk

slaginstrument der lyden blir laget ved å slå køller mot stemte stålstaver som under seg har resonansrør med vibrerende lokk;
jamfør xylofon

telefon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk av tele- og -fon

Betydning og bruk

  1. apparat til å overføre lyd eller tale over lengre avstander
    Eksempel
    • legge inn telefon;
    • det ringer i telefonen;
    • ta telefonen;
    • snakke i telefon;
    • felttelefon, hustelefon, mobiltelefon
  2. anlegg med ledningsnett og stasjoner for telefon (1), telefonanlegg
    Eksempel
    • bygda fikk strøm og telefon samtidig
  3. samtale i telefon (1), telefonsamtale
    Eksempel
    • ta en telefon til Tønsberg;
    • vente på en telefon;
    • det var en telefon mens du var utetelefonoppringning

segment

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. del av et hele
    Eksempel
    • sirkelsegment, kulesegment;
    • samfunnsforskerne deler samfunnet inn i segmenter
  2. navn på de (forholdsvis) like deler som visse dyrekropper er sammensatt av (for eksempel hos leddormer, leddyr og virveldyr)
  3. i språkvitenskap: utsnitt av talestrøm, for eksempel fon, fonem

saksofon

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den belgiske instrumentmakeren A. Sax, 1814–1894; til -fon (1

Betydning og bruk

gruppe treblåseinstrument av metall, med munnstykke med rør

phon

substantiv hankjønn

Uttale

utt fon

Opphav

gresk ‘lyd’

Betydning og bruk

enhet for lydstyrke;
jamfør fon

fonem

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk phonema ‘lyd, stemme, tale’; av fon

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språklyd som har betydningskillende funksjon hvis den byttes om med en annen;
til forskjell fra allofon og fon
Eksempel
  • b og v er forskjellige fonem på norsk

Nynorskordboka 25 oppslagsord

magnetofon

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg tysk varemerke; jamfør magnet og -fon (1

Tyding og bruk

grammofon

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk gramma ‘bokstav’; av -fon (2

Tyding og bruk

apparat til å spele grammofonplater;

hydrofon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -fon (1

Tyding og bruk

lytteapparat til å fange opp lydbølgjer nede i vatn med

xylofon

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -fon (1

Tyding og bruk

slaginstrument med kromatisk stemde trestavar som kviler med eit filtunderlag på ei ramme og som ein slår på med små trehamrar

vibrafon

substantiv hankjønn

Opphav

av vibrere og -fon (1

Tyding og bruk

særleg i jazzmusikk: slaginstrument der lyden blir laga med å slå køller mot stemde stålstavar som under seg har resonansrøyr med vibrerande lok;
jamfør xylofon

telefon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk; av tele- (1) og -fon (1

Tyding og bruk

  1. apparat til å ta imot og sende lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • felttelefon;
    • hustelefon;
    • mobiltelefon;
    • leggje inn, få telefon;
    • det ringjer i telefonen;
    • telefonen ringjer;
    • ta telefonen;
    • snakke i telefonen
  2. anlegg med leidningsnett og stasjonar for overføring av lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • trådlaus telefon;
    • staden hadde nyleg fått telefon
  3. samtale i telefon (1);
    Døme
    • ta, tinge, vente på ein telefon

språklyd, språkljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar einskild lyd som høyrer med i lydsystemet i eit språk;
fon;
jamfør fonem

segment

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. i geometri: del av sirkelflate som blir avgrensa av ein korde og den bogen som korden skjer av
  2. i geometri: del av ein lekam som blir avgrensa av eit plan og ei krum flate
  3. i språkvitskap: eining i ein heilskap, utsnitt av talestraumen, til dømes ein fon

saksofon

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den belgiske instrumentmakaren A. Sax, 1814–1894; til -fon (1

Tyding og bruk

gruppe treblåseinstrument av metall, med munnstykke med røyr

phon

substantiv hankjønn

Uttale

utt fon

Opphav

gresk ‘lyd’

Tyding og bruk

måleining for lydstyrke