Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
535 treff
Bokmålsordboka
215
oppslagsord
proklitisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
proklisis
‘framoverbøying’
Betydning og bruk
i
språkvitenskap
, om ord: som står foran et annet ord og er så nær knyttet til det at det mister trykket (
for eksempel
(
a
)
n
for
han
i ‘(a)n Ola’)
Artikkelside
vike
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vík
(
j
)
a
Betydning og bruk
trekke seg (langsomt) tilbake
;
gå til side
Eksempel
kjøretøy skal
vike
for trafikk fra høyre
;
natta må
vike
for dagen
;
hun
viker
ikke tilbake for å bruke makt
;
vike
av fra kursen
;
vike
unna, til side(n)
forlate
,
oppgi
Eksempel
vike
formannsplassen
;
vike
prioritet
–
avstå
Faste uttrykk
ikke fire/vike en tomme
stå fast på standpunktet sitt
på vikende front
på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter
eller lignende
epidemien er på vikende front
Artikkelside
pro anno
adverb
Opphav
av
latin
annus
‘år’
Betydning og bruk
for året, per år
;
årlig
;
forkortet
p.a.
Eksempel
renten er 13 %
pro anno
Artikkelside
a
5
V
interjeksjon
Betydning og bruk
bare i utrop
Eksempel
uff a meg!
fysj a meg!
fy a meg!
Artikkelside
a
4
IV
preposisjon
Opphav
fra
italiensk
,
samme opprinnelse som
ad
(
2
II)
;
jamfør
a
(
3
III)
Betydning og bruk
med, i, på, for
;
jamfør
a cappella
og
a konto
Artikkelside
har en sagt A, får en si B
Betydning og bruk
har en først begynt på noe, får en fullføre det
;
Se:
A
Artikkelside
fra A til B
Betydning og bruk
fra et sted til et annet
;
Se:
A
Artikkelside
fra A til Å
Betydning og bruk
fra begynnelse til slutt
;
Se:
A
Artikkelside
a
3
III
,
à
preposisjon
Opphav
fra
fransk
;
samme opprinnelse som
ad
(
2
II)
Betydning og bruk
til, opp, på, for
;
jamfør
à jour
,
à la carte
og
vis-a-vis
Eksempel
5 kg à kr 80
;
gå 10 runder à 2 km
Artikkelside
lucia
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
lusiˋa
Opphav
etter
navnet
til
Lucia
, 283–304, helgen og martyr
Betydning og bruk
etter
svensk
skikk: hvitkledd pike med lyskrans på hodet som går i spissen for opptog på luciadagen
etter
svensk
skikk: høytid som feires 13. desember
;
luciadag
Artikkelside
Nynorskordboka
320
oppslagsord
proklitisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
proklisis
‘framoverbøying’
Tyding og bruk
i
språkvitskap
, om ord: som står føre eit anna ord og er så nær knytt til det at det misser trykket (
til dømes
(
a
)
n
for
han
i ‘(a)n Ola’)
Artikkelside
pro anno
adverb
Opphav
av
latin
annus
‘år’
Tyding og bruk
for året, per år
;
årleg
;
forkorta
p.a.
Døme
renta er fem prosent pro anno
Artikkelside
ulykke
,
ulukke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úlykka
;
frå
lågtysk
ungelucke
Tyding og bruk
hending som valdar stor skade
;
alvorleg uhell, katastrofe
Døme
bil
ulykke
;
fly
ulykke
;
gruve
ulykke
;
trafikk
ulykke
;
bli utsett for ei
ulykke
;
det kom store
ulykker
over landet
;
når ulykka er ute
;
ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
Døme
det er ei
ulykke
å vekse opp i slummen
;
det er inga
ulykke
om vi må vente litt
;
ulykka er at middelet ikkje finst
;
føre
ulykke
over nokon
Faste uttrykk
ei ulykke kjem sjeldan aleine
når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
gjere ei ulykke på
skade (noko(n)); tyne (nokon)
kome i ulykka
(m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
til all ulykke
ulykkelegvis
Artikkelside
lucia
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
lusiˋa
Opphav
etter
namnet
til
Lucia
, 283–304, helgen og martyr
Tyding og bruk
etter
svensk
skikk: høgtid som blir feira 13. desember
;
luciadag
Artikkelside
ormegard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
orm
(
a
)
garðr
Tyding og bruk
i segner og eventyr: hole eller inngjerding der dødsdømde vart sette for å bli bitne i hel av ormar
Artikkelside
primavistaspel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å spele
a prima vista
Døme
i primavistaspel må ein ha oversyn over notebiletet
Artikkelside
huff
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Tyding og bruk
uff
Døme
huff, for eit rot!
huff og huff, som tida går!
Faste uttrykk
huff a meg
brukt for å uttrykkje misnøye eller støkk
huff a meg, for eit syn!
Artikkelside
tefrokronologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
tephra
‘oske’ og
kronologi
Tyding og bruk
i geologi: metode for å avgjere alderen ved hjelp av vulkanske oskelag i torv
o a
avleiringar
Artikkelside
volt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
til den italienske fysikaren
A. Volta
1754–1827
Tyding og bruk
måleining
for elektrisk spenning
eller
potensial
;
symbol
V
Døme
1 volt er den elektriske spenninga ein leiar har når leiaren gjev effekt på 1 watt og fører straum på 1 ampere
Artikkelside
attre
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
apt
(
a
)
ri, eptri
;
komparativ
av
att
Tyding og bruk
bakre
Døme
attre
enden av båten
;
den
attre
av dei to
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 32
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100