Bokmålsordboka
lucia
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lucia | luciaen | luciaer | luciaene |
Uttale
lusiˋaOpphav
etter navnet til Lucia, 283–304, helgen og martyrBetydning og bruk
- etter svensk skikk: hvitkledd pike med lyskrans på hodet som går i spissen for opptog på luciadagen
- etter svensk skikk: høytid som feires 13. desember;