Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
107 treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

fotosats

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sats (2) som blir framstilt på film eller kopipapir (for senere trykking i offset eller dyptrykk)
Artikkelside

forspill, forspell

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av for- (1

Betydning og bruk

  1. selvstendig innledning til et skuespill;
    instrumental innledning til opera;
    Eksempel
    • operaen har et langt forspill
  2. noe som danner opptakten til senere begivenheter;
    Eksempel
    • forspillet til krigen;
    • det erotiske forspillet
Artikkelside

forsinke 1

verb

Opphav

av for- (2 og sinke (4

Betydning og bruk

  1. få til å komme senere enn planlagt
    Eksempel
    • være litt forsinket til møtet;
    • toget er en time forsinket;
    • forsinke planene om utbygging;
    • forsinke fredsprosessen
    • brukt som adjektiv
      • en forsinket bursdagshilsen;
      • spise forsinket frokost
  2. få til å bevege seg eller jobbe tregere;
    Eksempel
    • det voldsomme snøfallet forsinket oss;
    • bli forsinket av motorstopp;
    • være forsinket av vonde bein
Artikkelside

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; samme opprinnelse som formal

Betydning og bruk

  1. etter reglene;
    som angår den ytre formen
    Eksempel
    • formelt har hun rett, men ikke reelt;
    • klage på formelle feil ved eksamen;
    • mangle formell kompetanse
  2. som holder strengt på formene;
    Eksempel
    • han er svært formell;
    • formelle situasjoner

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis det eller der, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

fjorten

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fjórtán, opprinnelig ‘fire og ti’

Betydning og bruk

grunntallet 14
Eksempel
  • fjorten år senere;
  • klokka 14
Artikkelside

fiksere

verb

Opphav

fra latin ‘feste’

Betydning og bruk

  1. gi fast og varig form som ikke endrer seg over tid eller ved ytre påvirkning
    Eksempel
    • pudderet fikserer kremen;
    • fiksere cellecev for senere mikroskopiske undersøkelser
  2. behandle fotografisk film kjemisk slik at den tåler lys
  3. behandle overflaten til et maleri eller lignende med fiksativ;
    feste med fiksativ
  4. slå fast;
    Eksempel
    • fiksere en pris
  5. konsentrere (sterkt) om;
    låse fast;
    Eksempel
    • være fiksert på en detalj;
    • hun fikserte blikket på ham
Artikkelside

fascisme, fasisme

substantiv hankjønn

Uttale

fasisˊme; fasjisˊme

Opphav

av italiensk fascismo, av fascio ‘risknippe’, symbol for visse romerske embetsmenn og senere for fascistpartiet

Betydning og bruk

  1. politisk totalitær og nasjonal bevegelse i Italia 1922–1943, innført av Mussolini
  2. ekstremt reaksjonært og rasistisk politisk syn, som særlig dyrker staten, eliten og lederen;
    jamfør nyfascisme
Artikkelside

farsott

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fársótt, opprinnelig ‘farlig sykdom’, senere omtolket til ‘farende sykdom’

Betydning og bruk

  1. smittsom sykdom;
  2. fenomen som brer seg fort og vidt
    Eksempel
    • filmen gikk som en farsott på sosiale medier
Artikkelside

drøye, dryge

verb

Betydning og bruk

  1. få til å vare eller nå lenger;
    gjøre drøyere
    Eksempel
    • drøye kjøttdeigen med soyamel;
    • i slike tider var det vanlig å drøye melet med bark
  2. vare lenge eller forlenge (1);
    dra ut
    Eksempel
    • møtet drøyde ut;
    • vi drøyde tiden med å se oss litt rundt
  3. utsette (1) eller bli utsatt;
    Eksempel
    • det drøyer med betalingen;
    • du får ikke drøye med å gå til lege;
    • drøye med å svare;
    • de drøyde litt med å sette i gang;
    • drøye det til senere
Artikkelside

bygge

verb

Opphav

norrønt byggja; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) mure eller tømre;
    lage til
    Eksempel
    • bygge et hus;
    • bygge veier;
    • bygge skip og båter;
    • fuglene bygger reir;
    • de bygde modellfly
  2. Eksempel
    • bygge et land
  3. utvikle muskelmasse
    Eksempel
    • trene hardt og bygge muskler
  4. skape, utvikle
    Eksempel
    • bygge sin egen tilværelse;
    • ha en idé å bygge videre på;
    • bygge tillit mellom partene

Faste uttrykk

  • bygge bru
    også i overført betydning: få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
  • bygge inn
    føye inn (i noe annet)
    • skapene er delvis bygd inn i veggen
  • bygge luftslott
    legge store planer som ikke lar seg gjennomføre;
    fantasere
  • bygge ned
    trappe ned;
    redusere
    • styringen av mediene bygges ned
  • bygge og bo
    bosette seg;
    holde til
    • her ved havet vil de bygge og bo
  • bygge om
    endre (en bygning)
    • setrene blir bygd om til fritidsboliger
  • bygge opp
    sette sammen;
    utvikle
    • bygge opp et lokalhistorisk arkiv;
    • det kan bli vanskelig å bygge opp tilliten
  • bygge på
    • gjøre en bygning større;
      lage til et tilbygg
      • huset er bygd på i senere tid
    • være basert på;
      ha som grunnlag for
      • bygge på tidligere erfaringer;
      • vurdere studiene som oversiktene er bygd på
  • bygge seg opp
    bli større;
    vokse
    • fiskebestanden bygde seg opp
  • bygge til
    oppføre som tilbygg
    • to etasjer er bygd til
  • bygge ut
    • gjøre mer effektiv;
      utvikle
      • jernbanenettet ble bygd ut
    • utvide, forsterke
      • bygge ut kapasiteten
  • Roma ble ikke bygd på én dag
    et stort arbeid krever sin tid
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 10 av 11