Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
309 treff

Bokmålsordboka 175 oppslagsord

historiens dom

Betydning og bruk

ettertidens vurdering;
Artikkelside

til ende

Betydning og bruk

helt til slutten;
Se: ende
Eksempel
  • feiringen varte tre dager til ende;
  • fortelle sin historie til ende;
  • opprøret er brakt til ende
Artikkelside

fugl føniks

Betydning og bruk

  1. i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenner seg selv og står opp igjen
  2. i overført betydning: noe positivt som vokser fram fra en vanskelig eller håpløs situasjon;
    noe eller noen som greier å snu noe ødelagt eller negativt
    Eksempel
    • en fugl føniks i landets politiske historie
Artikkelside

brygge på

Betydning og bruk

Se: brygge
  1. være i første stadium (av en sykdom)
    Eksempel
    • jeg brygger på en forkjølelse
  2. forberede, planlegge
    Eksempel
    • han brygger på en historie
Artikkelside

humaniora

substantiv

Opphav

av latin humaniora (studia), av humanus ‘human’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for vitenskaper som tar utgangspunkt i mennesket som et kulturelt vesen, for eksempel filosofi, historie, språk og litteratur;
humanistiske fag;
til forskjell fra realfag, naturfag og samfunnsfag
Artikkelside

godnatthistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

historie som blir lest eller fortalt til et barn som skal legge seg til å sove på kvelden
Eksempel
  • fortelle godnatthistorier på sengekanten
Artikkelside

høymiddelalder, høgmiddelalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: perioden fra 1130 til rundt 1350 i norsk historie
Artikkelside

heroisere

verb

Opphav

av hero

Betydning og bruk

dyrke noen som en helt (1);
betrakte som heroisk eller svært opphøyd
Eksempel
  • heroisere de gamle polarheltene;
  • heroisere sin historie
Artikkelside

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Betydning og bruk

  1. ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
    Eksempel
    • et våpen med en spiss i enden;
    • holde i enden av tauet;
    • sitte ved enden av bordet;
    • korridoren har dør i begge ender
  2. Eksempel
    • gi noen et spark i enden;
    • falle på enden
  3. det at noe slutter;
    Eksempel
    • skogen tok ende;
    • elendighet uten ende;
    • enden på historien;
    • det er ikke ende på problemene

Faste uttrykk

  • bukta og begge endene
    full kontroll
    • generalene i landet har bukta og begge endene
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • fra ende til annen
    fra begynnelse til slutt;
    alt sammen
    • det var løgn fra ende til annen
  • få endene til å møtes
    greie seg økonomisk
  • gjøre ende på
    få slutt på noe;
    tilintetgjøre;
    ta livet av
    • gjøre ende på problemene;
    • gjøre ende på fienden;
    • hun ville gjøre ende på seg
  • løse ender
    forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig;
    uavklarte spørsmål
    • en drapssak med mange løse ender
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • stokken ble satt på ende i jorda
    • i fullt virvar
      • sette huset på ende;
      • hele nasjonen stod på ende
  • til endes
    helt til slutten;
    til ende
    • vare tre dager til endes;
    • føre en sak til endes;
    • to års arbeid er til endes
  • til ende
    helt til slutten;
    til endes
    • feiringen varte tre dager til ende;
    • fortelle sin historie til ende;
    • opprøret er brakt til ende
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende
Artikkelside

historielærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lærer i historie (2)
Artikkelside

Nynorskordboka 134 oppslagsord

germanistikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vitskap om germanske språk og eldre germansk litteratur og historie
Artikkelside

gamledag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: tidlegare tider
Døme
  • ei historie frå gamledagar
Artikkelside

dekkhistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oppdikta forklaring eller historie for å dekkje over ei hending, identiteten til ein person eller liknande
Døme
  • ei truverdig dekkhistorie;
  • lage ei dekkhistorie
Artikkelside

buskis

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

folkeleg teater eller film med enkel (og grov) humor;
grov historie eller vits;
jamfør grovis
Døme
  • folkeleg buskis
Artikkelside

fiksjonalisere

fiksjonalisera

verb

Tyding og bruk

framstille som fiksjon
Døme
  • fiksjonalisere dei historiske hendingane
  • brukt som adjektiv
    • ei fiksjonalisert historie
Artikkelside

arkitekturhistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. historie (1) om utviklinga i arkitekturen;
    Døme
    • undervise i arkitekturhistorie;
    • bygget er eit hovudverk i norsk arkitekturhistorie
Artikkelside

forteljeevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne (1, 1) til å fortelje ei historie
Døme
  • forfattaren har ei formidabel forteljeevne
Artikkelside

tilbliingshistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

historie (1), forteljing om korleis noko blir til;
Artikkelside

åndshistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

historie som femner om åndslivet, tankelivet i eit samfunn
Artikkelside

vits

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med vidd (3 og vittig

Tyding og bruk

  1. vittig historie
    Døme
    • fortelje ein vits;
    • slå vitsar;
    • han skjøna ikkje vitsen i historia – poenget;
    • løyvinga til tiltaket er berre ein vits – låtteleg lita
  2. Døme
    • det er liten vits i å nekte;
    • vitsen med tiltaket
Artikkelside
Side 10 av 18