Avansert søk

324 treff

Bokmålsordboka 160 oppslagsord

hårete, håret

adjektiv

Betydning og bruk

  1. full av eller dekket med løse hår
    Eksempel
    • sofaen blir så hårete av hunden
  2. med (mye) hår;
    Eksempel
    • hårete legger

Faste uttrykk

  • hårete mål
    svært ambisiøst og dristig mål
    • laget har satt seg et hårete mål om å vinne seriegull

hår

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hár

Betydning og bruk

  1. trådformet utvekst eller hudvedheng hos flercellede dyregrupper;
    særlig brukt om tynt strå av forhornede overhudsceller hos mennesker og andre pattedyr
    Eksempel
    • miste hår
  2. samlet hårvekst, særlig om hodehår
    Eksempel
    • ha langt hår;
    • få grått hår;
    • flette håret;
    • ha nyvasket hår;
    • klippe og farge håret hos frisøren
  3. i botanikk: trådlignende utvekster fra cellene i overhuden på planter

Faste uttrykk

  • et hår i suppa
    noe som er ubehagelig eller ubeleilig
  • gi noen grå hår
    påføre noen sorg eller irritasjon
  • henge i et hår
    så vidt kunne reddes;
    henge i en tynn tråd
  • ikke et hår bedre
    ikke det spor bedre
  • ikke krumme et hår på hodet til noen
    overhodet ikke skade noen fysisk
  • ikke skue hunden på hårene
    ikke dømme noen etter det ytre
  • løfte seg selv etter håret
    sette seg selv i en bedre situasjon ved hjelp av egne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig;
    helt og holdent
    • ulven slukte dem med hud og hår;
    • hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget trenger en spiller med hår på brystet
  • på hengende håret
    bare så vidt;
    med nød og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk flyet
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg løs og more seg
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene

ruske

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Betydning og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noe eller noen
    Eksempel
    • ruske noen våken;
    • vinden rusket i trærne;
    • han rusket henne i håret
  2. om vær: storme, rase
    Eksempel
    • det rusker ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på

rufse

verb

Opphav

av ruff (2

Betydning og bruk

  1. ruske, rive
    Eksempel
    • rufse til håret;
    • vinden rufser i trekronene;
    • piggdekk rufser opp asfalten
  2. gjøre noe raskt og uvørent
    Eksempel
    • jeg bare rufser i vei

rufsete, rufset

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uflidd, ustelt;
    Eksempel
    • være rufsete på håret;
    • rufsete hager
  2. uten system og orden;
    unøyaktig
    Eksempel
    • rufsete forsvarsspill og ineffektivt angrepsspill
  3. Eksempel
    • vanke i et rufsete miljø;
    • ha rufsete moral

rufs

substantiv hankjønn

Opphav

av rufse

Betydning og bruk

  1. det å gjøre noe på en uvøren måte
    Eksempel
    • spillet var preget av mye rufs
  2. noe som er rufsete
    Eksempel
    • med håret i en rufs

rekke 3

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, betydning påvirket av lavtysk reken

Betydning og bruk

  1. nå helt fram til
    Eksempel
    • jeg rakk ikke opp til grenen;
    • håret rekker ned til midt på ryggen
  2. ha tid til
    Eksempel
    • jeg har ikke rukket å ta oppvasken
  3. komme fram til i tide
    Eksempel
    • rekke toget
  4. være nok
    Eksempel
    • maten rekker til alle;
    • pengene rakk ikke til hjemreise

Faste uttrykk

  • rekke over
    ha tid til;
    bli ferdig med
    • jeg rekker ikke over alt jeg skal gjøre
  • rekke til
    strekke til
    • kreftene rakk ikke til
  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før maten kom på bordet

grissen

adjektiv

Opphav

beslektet med grine

Betydning og bruk

som har (mange) hull, mellomrom eller åpninger;
spredt, utett;
Eksempel
  • grisne skoger;
  • han begynner å bli grissen i håret

grisne

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • grisne i håret

glattbarbere

verb

Betydning og bruk

barbere bort alt håret (på et område av kroppen)
Eksempel
  • glattbarbere hodet
  • brukt som adjektiv:
    • et glattbarbert hode

Nynorskordboka 164 oppslagsord

hår

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hár

Tyding og bruk

  1. trådforma utvokster eller hudvedheng hos fleircella dyregrupper;
    særleg brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
    Døme
    • han hadde ikkje mange håra att på hovudet
  2. samla hårvekst, særleg på hovudet
    Døme
    • ha raudt, tjukt hår;
    • få grått hår;
    • vaske og føne håret;
    • setje opp håret i ein topp
  3. i botanikk: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter

Faste uttrykk

  • eit hår i suppa
    noko som er ubehageleg eller passar dårleg
  • gje nokon grå hår
    vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
  • henge i eit hår
    så vidt kunne bergast;
    henge i ein tynn tråd
  • ikkje eit hår betre
    ikkje det spor betre
  • ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
    ikkje skade nokon fysisk i det heile
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • lyfte seg sjølv etter håret
    setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget treng ein spelar med hår på brystet
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk ferja
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg laus og more seg
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra

ruske

ruska

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Tyding og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noko eller nokon
    Døme
    • ruske nokon vaken;
    • han ruskar i døra;
    • vinden ruskar i trea;
    • ho ruska han i håret
  2. om vêr: storme, rase
    Døme
    • det ruskar ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på

rufse

rufsa

verb

Tyding og bruk

  1. ruske, rive
    Døme
    • ho rufsa meg i håret;
    • vinden rufsar i graset
  2. gjere noko raskt og uvyrde
    Døme
    • rufse unna arbeidet

rusken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om vêr: ruskete (1), utriveleg
    Døme
    • ein lang og rusken vinter
  2. i dårleg form;
    uvel, kvalm
    Døme
    • kjenne seg rusken
  3. ustelt, sjuskete
    Døme
    • vere rusken på håret

rufsete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. uflidd, ustelt;
    Døme
    • vere rufsete på håret;
    • rufsete hagar
  2. utan system og orden;
    unøyaktig
    Døme
    • baklengsmål og rufsete forsvarsspel
  3. Døme
    • ferdast i eit rufsete miljø

gro 2

verb

Opphav

norrønt gróa

Tyding og bruk

  1. byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll;
    Døme
    • potetene gror
  2. vekse fram, utvikle seg;
    finnast på ein stad
    Døme
    • graset gror dårleg;
    • håret har begynt å gro ut igjen;
    • det gror godt i hagen i år;
    • om vinteren gror ingenting
  3. i overført tyding: vekse fram, utvikle seg, finnast
    Døme
    • det gror godt i rørsla for tida;
    • ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
  4. om sår: lækjast, heilne, bli bra;
    fyllast med nytt kroppsvev
    Døme
    • såret har ikkje grodd enno
  5. få til å vekse;
    la vekse
    Døme
    • gjere eit forsøk på å gro bart

Faste uttrykk

  • gro att/til
    vekse til med vegetasjon;
    tetne med skit
    • lyngheia er i ferd med å gro til;
    • området gror att med skog
  • gro fast
    • bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
      • fiber frå kleda har grodd fast i såret
    • i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
      • eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet;
      • etter 50 år har dei grodd fast i bygda
  • gro ned
    vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
    • muren er i ferd med å gro ned

glattkjemme

glattkjemma

verb

Tyding og bruk

kjemme hår slik at det ligg flatt mot hovudet
Døme
  • glattkjemme håret
  • brukt som adjektiv:
    • han er fin i tøyet og har glattkjemt hår

glattbarbere

glattbarbera

verb

Tyding og bruk

barbere vekk alt håret (på eit område av kroppen)
Døme
  • glattbarbere hovudet
  • brukt som adjektiv:
    • glattbarberte legger

purre 3

purra

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. rote eller stryke gjennom
    Døme
    • ho purra opp håret med handa
  2. varsle, minne om, etterlyse
    Døme
    • purre på svar
  3. Døme
    • bli purra klokka seks

ringe seg

Tyding og bruk

bøye seg saman i ein ring;
lage ring(ar);
Sjå: ringe
Døme
  • katten ringa seg i hop;
  • håret hennar ringa seg;
  • dei ringar seg rundt elden