Nynorskordboka
rufse
rufsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rufsaå rufse | rufsar | rufsa | har rufsa | rufs!rufsa!rufse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rufsa + substantiv | rufsa + substantiv | den/det rufsa + substantiv | rufsa + substantiv | rufsande |
Tyding og bruk
- ruske, rive
Døme
- ho rufsa meg i håret;
- vinden rufsar i graset
- gjere noko raskt og uvyrde
Døme
- rufse unna arbeidet