Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
103 treff
Bokmålsordboka
51
oppslagsord
remis
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
remiˊ
Opphav
fra
fransk
, av
remettre
‘sette tilbake’
Betydning og bruk
i sjakk:
uavgjort
(2)
Eksempel
spille remis
om spiller: verken vinne eller tape
Eksempel
hun ble remis
Artikkelside
grunn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
sammenfall av
norrønt
grunnr
maskulinum
‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og
grund
femininum
‘mark, slette’
Betydning og bruk
jordoverflate, mark, bakke
Eksempel
bryte grunn
jordeiendom, landområde
Eksempel
på annen manns
grunn
;
på norsk
grunn
;
avstå
grunn
til kommunen
fast fjell eller berg
Eksempel
grunn
av gneis
sjøbunn
Eksempel
skipet gikk på
grunn
;
bli trukket av
grunnen
bakgrunn
(2)
,
bunn
(
1
I
, 3)
Eksempel
svarte bokstaver på hvit grunn
jordfast underlag, fundament
;
grunnlag
,
forutsetning
(1)
Eksempel
grave
grunnen
til et hus
;
brenne ned til
grunnen
;
bygge på solid
grunn
årsak, motiv, grunnlag
Eksempel
ha skjellig grunn til mistanke
;
du har vel dine grunner
;
jeg har ingen grunn til å tro på henne
;
av en eller annen uforklarlig
grunn
;
det var ikke uten grunn at han byttet jobb
Faste uttrykk
av den grunn
derfor
sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
fast grunn under føttene
beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen
;
de strevde med å finne fast grunn under føttene
gå til grunne
ødelegges, gå fortapt
;
bukke under
gård og grunn
gård
(
1
I
, 1)
med bygninger og dyrkingsjord
gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
alt en eier
spille seg fra gård og grunn
;
tape både gård og grunn
i bunn og grunn
helt igjennom, dypest sett, egentlig
hun er i
bunn
og grunn et sympatisk menneske
i grunnen
egentlig, alt i alt
det er i grunnen en enkel oppgave
;
rommet ble i grunnen ganske fint
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
ligge til grunn
være årsak til eller grunnlag for
hendelsene som ligger til grunn for rapporten
;
materialet som ligger til grunn for analysen
på grunn av
som følge av
;
forkortet
pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på gyngende grunn
i en usikker situasjon eller tilstand
forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
rå grunnen
ha den sterkeste posisjonen
;
herske, dominere
om våren er det løvetannen som rår grunnen
;
det er optimismen som rår grunnen i partiet
;
han rår grunnen alene
Artikkelside
gård og grunn
Betydning og bruk
Se:
gård
,
grunn
gård
(
1
I
, 1)
med bygninger og dyrkingsjord
Eksempel
gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
alt en eier
Eksempel
spille seg fra gård og grunn
;
tape både gård og grunn
Artikkelside
glemme
2
II
,
glømme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gleyma
, av
glaumr
‘overstadig glede’, opprinnelig ‘være overstadig lystig (og derfor forsømme)'
Betydning og bruk
ikke huske
;
tape av minne
Eksempel
jeg har glemt hva han heter
;
glemme
tid og sted
;
glemme
morsmålet sitt
;
jeg
glemmer
det aldri
;
har du glemt meg?
det skal jeg aldri
glemme
deg for
legge igjen ved et uhell
Eksempel
glemme
boka hjemme
;
jeg glemte lommeboka på butikken
ikke gjøre
;
forsømme, unnlate
Eksempel
glemme
pliktene sine
;
glemme
å slokke lyset
ikke bry seg om eller ta hensyn til
;
ikke tenke på
Eksempel
glemme
gammel urett
;
glem det!
det kan du bare
glemme
;
du glemmer hvem du snakker med
Faste uttrykk
glemme seg selv
gjøre noe uten å tenke på egen fordel
;
være uselvisk
glemme seg
gjøre noe uten å tenke seg om
Artikkelside
returkamp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i idrett
: den siste av to kamper mellom lag
eller
personer som har møtt hverandre tidligere
Eksempel
spille
returkampen
på bortebane
;
tittelinnehaveren er garantert
returkamp
om han skulle tape
Artikkelside
risikere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
italiensk
Betydning og bruk
sette på spill
;
våge
Eksempel
risikere
hele sin formue
stå i fare for
Eksempel
risikere
å tape pengene sine
Artikkelside
brutto
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
italiensk
‘rå, urensket’
,
fra
latin
brutus
;
jamfør
brutal
Betydning og bruk
som er uten fradrag (av emballasjevekt, utgifter
eller lignende
)
Eksempel
brutto
byggeareal er 9 000 m
2
brukt
som adverb
:
tape over sju millioner brutto
Faste uttrykk
selge brutto for netto
regne ut prisen etter bruttovekten
Artikkelside
profetere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
profet
Betydning og bruk
forkynne et budskap fra en guddommelig makt
forutsi
,
spå
(
2
II
, 1)
Eksempel
de profeterte at partiet ville tape
Artikkelside
poeng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
poenˊg
Opphav
av
fransk
point
;
fra
latin
Betydning og bruk
tallverdi brukt til måling og gradering
Eksempel
få 100
poenger
i pilkast
;
mangle to
poenger
på å komme inn på skolen
;
reallønnen steg to
poenger
;
taleren skåret mange
poenger
vesentlig eller slående moment
;
hovedsak, kjerne
Eksempel
poenget
er at politikken er forandret
;
en vits uten
poeng
Faste uttrykk
dele poeng
i idrett: spille uavgjort
tape på poeng
tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
vinne/seire på poeng
vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
Artikkelside
tape på poeng
Betydning og bruk
tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
;
Se:
poeng
,
tape
Artikkelside
Nynorskordboka
52
oppslagsord
remis
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
remiˊ
Opphav
frå
fransk
, av
remettre
‘setje attende’
Tyding og bruk
i sjakk:
uavgjord
(2)
Døme
spele remis
om spelar: korkje vinne eller tape
Døme
ho vart remis
Artikkelside
risikere
risikera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
italiensk
Tyding og bruk
setje på spel
;
våge
Døme
risikere heile formuen sin
stå i fare for
Døme
risikere å tape pengane sine
Artikkelside
ringast
verb
Vis bøying
Opphav
av
ring
(
3
III)
Tyding og bruk
bli ringare, tape seg
;
versne
Døme
husa
ringast
Artikkelside
profetere
profetera
verb
Vis bøying
Opphav
av
profet
Tyding og bruk
forkynne ein bodskap frå ei guddomleg makt
spå
(
2
II
, 1)
Døme
dei profeterte at partiet ville tape
Artikkelside
tape på poeng
Tyding og bruk
tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
;
Sjå:
poeng
,
tape
Artikkelside
poeng
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
poenˊg
Opphav
av
fransk
point
;
frå
latin
Tyding og bruk
talverdi nytta til måling og gradering
Døme
få hundre poeng i pilkast
;
realløna steig to poeng
;
talaren skåra mange poeng
viktig eller slåande moment
;
hovudsak, kjerne
Døme
poenget er at politikken er endra
;
vitsen er utan poeng
Faste uttrykk
dele poeng
i idrett: spele uavgjort
tape på poeng
tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
vinne/sigre på poeng
sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
Artikkelside
prestisje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, opphavleg ‘blendverk, jugl’
Tyding og bruk
sterk stilling i folks omdøme
;
posisjon, status
Døme
tape prestisje
;
eit yrke med høg prestisje
;
det er gått prestisje i saka
Artikkelside
teip
,
tape
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
tæip
Opphav
engelsk
tape
‘band’
Tyding og bruk
limband
holband
;
lyd-
eller
magnetband
Artikkelside
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
miste
,
misse
1
I
mista, missa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
missa
,
i tydinga ‘kome for seint’ frå
engelsk
;
samanheng
med
miss
(
2
II)
og
mis-
Tyding og bruk
ikkje lenger ha
;
rote bort, tape
Døme
miste
paraplyen
;
miste
håret
;
miste livet
;
miste
pusten
;
miste
interessa
;
miste
foreldra sine
;
vi har inga tid å
miste
;
mange mistar jobben no
;
ho mista alt ho åtte i brannen
;
dei har mista kontrollen
kome for seint til
Døme
miste
bussen
Faste uttrykk
miste andlet
oppleve (offentleg) skam
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
miste seg sjølv
tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100