Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
300 treff

Bokmålsordboka 171 oppslagsord

historie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk historia ‘undersøkelse, viten’

Betydning og bruk

  1. utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
    Eksempel
    • jordens historie;
    • menneskehetens historie
  2. (vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
    Eksempel
    • landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
    • være godt inne i Norges eldste historie;
    • Bergen bys historie;
    • historiens første kvinnelige president
  3. livsløp, skjebne
    Eksempel
    • vi fikk høre hele hennes historie
  4. verk, (lære)bok i historie (2)
    Eksempel
    • skrive Norges historie fra 1814 til 1905
  5. skolefag, studium med historie (2) som emne
    Eksempel
    • ha tre timer historie i uka;
    • studere historie;
    • ta mastergrad i historie
  6. mindre fortelling, anekdote, skrøne
    Eksempel
    • fortelle historier;
    • grove historier;
    • morsomme historier;
    • dikte opp en fæl historie
  7. (pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
    Eksempel
    • det ble en dyr historie;
    • en nydelig historie;
    • han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier

Faste uttrykk

  • gå over i historien
    • bli husket (for noe)
    • ta slutt, være til ende
  • historiens dom
    ettertidens vurdering
  • historiens skraphaug
    sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
    • apartheid havnet på historiens skraphaug
  • skape historie
    utrett noe som vil huskes for ettertiden;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • være historie
    ikke finnes lenger;
    være forbi, foreldet eller gammeldags
    • dette er nå historie
Artikkelside

film

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘hinne’

Betydning og bruk

  1. fortellende eller beskrivende verk sammensatt av en serie bilder som gir illusjon av bevegelse, vanligvis med lyd
    Eksempel
    • spille inn en film;
    • filmen går på Sentrum kino;
    • en film av Fellini;
    • sånt skjer bare på film
  2. Eksempel
    • film og teater;
    • norsk film;
    • filmens historie;
    • han vet mye om film
  3. remse av lysømfintlig materiale til opptak av bilder
    Eksempel
    • framkalle en film;
    • skifte film
  4. Eksempel
    • en beskyttende film

Faste uttrykk

  • gå til filmen
    bli filmarbeider, særlig filmskuespiller
  • sakte film
Artikkelside

brygge 2

verb

Opphav

av mellomnorsk bryggja; samme opprinnelse som infinitiv av norrønt brugginn (perfektum partisipp)

Betydning og bruk

  1. lage øl
    Eksempel
    • brygge øl til jul;
    • brygge og bake
  2. lage en drikk av vann, alkohol eller annet
    Eksempel
    • brygge en kopp kaffe

Faste uttrykk

  • brygge opp til
    være i ferd med å komme;
    nærme seg
    • det brygger opp til krangel;
    • det brygger opp til en regnskur
  • brygge på
    • være i første stadium (av en sykdom)
      • jeg brygger på en forkjølelse
    • forberede, planlegge
      • han brygger på en historie
  • brygge sammen
    lage i full fart;
    dikte, røre sammen
    • brygge sammen en røverhistorie
Artikkelside

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘ny(ere)', av latin modo ‘nylig’, av modus, påvirket av mote; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. som tilhører den nyeste tiden;
    som gjelder nåtiden
    Eksempel
    • i moderne tid;
    • moderne mennesker;
    • moderne historie
  2. som tilhører det nyeste på sitt område;
    som er på moten;
    Eksempel
    • moderne kunst;
    • en moderne skjorte;
    • legge om til moderne drift;
    • det er moderne med høye hæler i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levende språk
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
Artikkelside

luftfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samferdsel med luftfartøyer;
jamfør romfart
Eksempel
  • luftfartens historie
Artikkelside

merkeår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

viktig, minneverdig år;
jamfør merkedag (1)
Eksempel
  • 1905 er et merkeår i norsk historie
Artikkelside

menneskehet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: alle mennesker
Eksempel
  • menneskehetens historie;
  • menneskehetens kår
Artikkelside

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske
Artikkelside

merkedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. viktig, minneverdig dag
    Eksempel
    • en merkedag i nasjonens historie
  2. om eldre forhold: dag da folk tok varsel for været og årsveksten
    Eksempel
    • merkedagene på primstaven
Artikkelside

orientalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. lære om orientalsk kultur, historie og språk
  2. fellesbetegnelse for stereotype oppfatninger og framstillinger av Østen i vestlige land
Artikkelside

Nynorskordboka 129 oppslagsord

historie

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk historia ‘etterrøking, gransking’

Tyding og bruk

  1. utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
    Døme
    • historia til jorda;
    • historia til fiskane
  2. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • studere historie;
    • professor i historie;
    • Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie;
    • Noregs eldste historie;
    • den første kvinnelege statsministeren i historia
  3. livsløp, lagnad
    Døme
    • ein får sjå historia hennar på teaterscena
  4. verk, lærebok i historie (2)
  5. skulefag, studium med historie (2) som emne;
    Døme
    • ha historie i andre timen
  6. mindre forteljing;
    Døme
    • fortelje ei god historie;
    • grove historier;
    • dikte opp ei fæl historie
  7. (pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
    Døme
    • stelle i stand ei farleg historie;
    • det vart ei dyr historie

Faste uttrykk

  • gå over i historia
    • bli hugsa (for noko)
    • ta slutt, vere til ende
  • historias dom
    måten noko blir vurdert av ettertida
  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • skape historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • vere historie
    ikkje finnast meir;
    vere forbi, forelda eller gammaldags
    • dette er no allereie historie
Artikkelside

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘ny(are)', av latin modo ‘nyleg’, av modus, påverka av mote; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. som høyrer til den nyaste tida;
    som gjeld notida
    Døme
    • i moderne tid;
    • moderne menneske;
    • dei studerer moderne historie
  2. som høyrer til det nyaste på sitt område;
    som er på moten;
    Døme
    • moderne kunst;
    • ei moderne bukse;
    • moderne fabrikkdrift;
    • det er moderne med høge hælar i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levande språk
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
Artikkelside

merkeår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

viktig, minneverdig år;
jamfør merkedag (1)
Døme
  • merkeåret 1814 i norsk historie
Artikkelside

orientalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lære om orientalsk kultur, historie og språk
  2. samnemning for stereotype oppfatningar og framstillingar av Austen i vestlege land
Artikkelside

orienteringsfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eldre samnemning for skulefaga historie, geografi, samfunnslære og naturfag;
forkorta o-fag
Artikkelside

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
Artikkelside

bein 2

adjektiv

Opphav

norrønt beinn

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    Døme
    • stonga er bein;
    • ein bein og fin molo;
    • sikte etter om det er beint
    • brukt som adverb
      • greina står beint ut frå stomnen;
      • sjå nokon beint inn i auga
  2. brukt som adverb, om ytring: som går like på saka
    Døme
    • seie beint nei
  3. reint, plent
    Døme
    • ho skapte seg beint galen
  4. Døme
    • det er ikkje så beint å få det til

Faste uttrykk

  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (3), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • beint ut
    • utan atterhald;
      rett ut
      • seie noko beint ut;
      • beint ut sagt
    • rett og slett
      • dette er beint ut frekt
Artikkelside

oppdikta

adjektiv

Tyding og bruk

som er dikta opp;
funnen på
Døme
  • ei oppdikta historie;
  • oppdikta personar
Artikkelside

dikte

dikta

verb

Opphav

norrønt dikta, av lågtysk dichten, påverka av latin dictare; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. skape ein skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnarleg med ord;
    jamfør dikt (1)
    Døme
    • dikte ein song;
    • dikte ei historie;
    • dikte om kjærleik
  2. finne på;
    fantasere
    Døme
    • dikte i hop ei skrøne;
    • dikte opp ei historie
Artikkelside

eit syrgjeleg kapittel

Tyding og bruk

ei tragisk historie frå byrjing til slutt;
Sjå: kapittel
Døme
  • avisa kalla reforma eit syrgjeleg kapittel
Artikkelside
Side 1 av 18