Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
65 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

da 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. på den tiden (særlig om fortid)
    Eksempel
    • da var Norge i union med Danmark;
    • fra da av ble alt bedre
  2. deretter, så
    Eksempel
    • da kom de til et hus
  3. om tidspunkt i framtiden
    Eksempel
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den sammenhengen
    Eksempel
    • ja da så;
    • da blir det verre;
    • da kan det være det samme;
    • hvordan da?
    • Nord-Norge, og da særlig Troms
  5. Eksempel
    • det gikk da bra;
    • jeg tror da det;
    • det må da vel bedre seg
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Eksempel
    • adjø, da!
    • nei men Per, da!
    • uff, da!
  7. brukt forsterkende
    Eksempel
    • det var da som bare …;
    • så ble jeg da endelig ferdig

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside

broderland

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

land til et broderfolk
Eksempel
  • våre broderland Sverige og Danmark
Artikkelside

prins

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘den som inntar førsteplassen’

Betydning og bruk

  1. sønn av (regjerende) monark;
    ikke-regjerende mannlig medlem av et kongehus
    Eksempel
    • prinsen av Danmark
  2. mannlig medlem av et fyrstehus i en mindre stat eller delstat
    Eksempel
    • prins Albert av Monaco
Artikkelside

paddeflat

adjektiv

Betydning og bruk

helt flat
Eksempel
  • paddeflate Danmark;
  • ligge paddeflat på bakken

Faste uttrykk

  • legge seg paddeflat
    beklage ydmykt og påta seg all skyld
Artikkelside

molbo

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person fra Mols på Jylland i Danmark
  2. dum og trangsynt person, gjerne fra en avkrok
Artikkelside

Norden

egennavn

Opphav

trolig fra tysk eller lavtysk; beslektet med norda

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på Danmark, Finland, Færøyene, Island, Norge og Sverige
Eksempel
  • arbeide for et samlet Norden
Artikkelside

landskamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konkurranse, vanligvis i idrett, mellom lag fra to eller flere land
Eksempel
  • delta i landskampen i friidrett;
  • i kveld skal vi spille landskamp i fotball mot Danmark
Artikkelside

norsk-dansk 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. felles for Norge og Danmark;
    Eksempel
    • norsk-dansk samarbeid
  2. som gjelder norsk-dansk (1
Artikkelside

øre 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øre (2

Betydning og bruk

myntenhet brukt i Danmark verdt 1/100 krone;
tidligere brukt i Norge og Sverige
Eksempel
  • en toøre, en femøre, mange tiører, to femtiører
Artikkelside

len

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lén, fra lavtysk; samme opprinnelse som lån (2

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: råderett over en fyrstes jordegods mot visse gjenytelser, for eksempel krigstjeneste;
    jamfør lensvesen
    Eksempel
    • få i len;
    • gi i len
  2. om eldre forhold: embetsdistrikt i Danmark-Norge fra 1300-tallet til 1662, avløst av amt
  3. i Sverige og Finland: administrasjonsområde (län) som svarer til fylke
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

broderland

substantiv inkjekjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

land til eit broderfolk
Døme
  • broderlandet Danmark
Artikkelside

prins

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘den som tek førsteplassen’

Tyding og bruk

  1. son til (regjerande) monark;
    ikkje-regjerande mannleg medlem av eit kongehus
    Døme
    • prinsen av Danmark
  2. mannleg medlem av eit fyrstehus i ein mindre stat eller delstat
    Døme
    • prins Albert av Monaco
Artikkelside

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gå (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for éin gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med éin gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på éin gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle
Artikkelside

molbu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Tyding og bruk

  1. person frå Mols på Jylland i Danmark
  2. dum og trongsynt person, gjerne frå ein avkrok
Artikkelside

Norden

eigennamn

Opphav

truleg frå tysk eller lågtysk; samanheng med norda

Tyding og bruk

samnemning på Danmark, Finland, Færøyane, Island, Noreg og Sverige
Døme
  • arbeide for eit atomfritt Norden
Artikkelside

norsk-dansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. sams for Noreg og Danmark;
    Døme
    • eit norsk-dansk prosjekt
Artikkelside

lensvesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. særleg i mellomalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øvste lensherre gav jord i len til vasallar (som i sin tur kunne ha vasallar under seg);
  2. lokal styringsskipnad i Danmark-Noreg frå 1300- til 1600-talet;
Artikkelside

len

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lén, frå lågtysk; same opphav som lån (2

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (bruksrett til) landområde, gods eller liknande som ein lensherre overlét ein vasall;
    jamfør lensstell
  2. embetsdistrikt i Danmark-Noreg frå 1300-talet til 1662, avløyst av amt
  3. i Finland og Sverige: administrasjonsområde (län) som svarer til fylke
Artikkelside

kongedøme, kongedømme

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. monarkisk styresett;
    Døme
    • republikanarar som vil kvitte seg med kongedømet
  2. Døme
    • kongedømet Danmark
Artikkelside

dansk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av dansk (2

Tyding og bruk

språk i den austnordiske språkfamilien hovudsakleg brukt i Danmark
Døme
  • setje om til dansk;
  • snakke dansk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt dansk
Artikkelside
Side 1 av 4