slynge 2, slyngje 2
slynga, slyngja
verb
Opphav
norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1Tyding og bruk
- kaste, slengje ut (med stor kraft)
Døme
- slynge honning – få honning or honningtavler med å sentrifugere dei;
- slynge ut ein påstand
- leggje noko i bukt(er);
Døme
- elva slynger seg gjennom dalen
Faste uttrykk
- slynge segbukte seg, vikle seg kring noko