Enkelt søk |

6 treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’

Betydning og bruk

  1. plass i rekkefølge
    Eksempel
    • det er min tur nå!
    • passe sin tur i køen;
    • stå for tur;
    • gå etter tur;
    • vente på tur
  2. kortere eller lengre reise, ferd eller utflukt
    Eksempel
    • ta en tur til byen;
    • gå en tur;
    • sykle seg en tur;
    • gå på tur
  3. hver av flere omganger i et forløp;
    vending, gang
    Eksempel
    • de gikk flere turer for å hente alle tingene
  4. avgrenset del av dans
    Eksempel
    • lære alle turene i reinlender

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på et visst tidspunkt
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
    • problemene kom i tur og orden
  • tur-retur/tur og retur
    fram og tilbake
    • kjøpe billett tur-retur;
    • tur-retur London;
    • billetter tur og retur Berlin
  • være på tur
    skulle til å;
    være på farten

tur 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Betydning og bruk

Eksempel
  • tur og utur

Nynorskordboka 4 oppslagsord

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur
  2. kortare eller lengre reise, ferd eller utflukt
    Døme
    • gå ein tur;
    • sykle seg ein tur;
    • ta seg ein tur og sjå på forholda;
    • gjere seg ein tur;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur
  3. kvar av fleire omgangar i eit forløp;
    vending, gong
    Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • tur-retur/tur og retur
    fram og tilbake
    • kjøpe billett tur-retur;
    • tur-retur Berlin;
    • billettar tur og retur Bergen
  • vere på tur
    skulle til å;
    vere i ferd med

tur 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Tyding og bruk

Døme
  • det skiftar med tur og utur;
  • dei hadde tur som vann;
  • ha tur i spel;
  • ha tur hos jentene

tur 3

substantiv hankjønn

Opphav

av ture (2

Tyding og bruk

leik, leven, lystig liv, ståk

tur 4

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av ture (3

Tyding og bruk

bulder, dur
Døme
  • turen frå omnen

Fant du ordet du lette etter?