Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Enkelt søk |

2 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

Fann du ordet du leita etter?