Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

spøke

verb

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

opptre som spøkelse, gå igjen
Eksempel
- det skulle spøke der i huset;
- den døde spøker der om nettene
- være til stede, dukke opp
  noe spøker i tankene
- se stygt ut
  det begynner å spøke for kornhøsten i år
skjemte, fjase
Eksempel
- de spøkte og lo;
- ikke være (til) å spøke med – ikke være god å komme ut for

Fann du ordet du leita etter?