Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 86 oppslagsord

irrelevans

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ir- og relevans

Tyding og bruk

det å vere irrelevant;
skort, mangel på tilknyting til hovudsaka

motstrid

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mangel på samsvar;
motsetning
Døme
  • i motstrid med folkeretten;
  • dei to påstandane står i motstrid til kvarandre

mistillit

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

mangel på tillit;
Døme
  • dei har mistillit til regjeringa;
  • eg har fått mistillit til bedrifta etter alle leveringsproblema

liberalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. liberal (1) haldning;
    mangel på fordomar;
  2. samfunnssyn som krev politisk og økonomisk fridom for den einskilde utan statleg innblanding

mørker, mørke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

  1. mørk tilstand;
    mangel på lys;
    Døme
    • mørkeret kjem tidleg i november;
    • dei famla seg fram i mørkeret
  2. tilstand med fåkunne;
    mangel på opplysning
    Døme
    • dei levde i åndeleg mørker
  3. (verkefelt for) vondskap;
    i bibelmål: tilvære utan Gud
    Døme
    • ferdast i mørkeret;
    • gjerningane som høyrer mørkeret til

Faste uttrykk

  • egyptisk mørker
    djupt mørker som ein ikkje greier å trengje gjennom
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • mørkerets fyrste
    djevelen

nonchalanse, nonsjalanse

substantiv hankjønn

Uttale

nånsjalanˊgse

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

det å vere eller te seg nonchalant;
mangel på omsyn;
likesæle
Døme
  • behandle andre med nonchalanse

kulde

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt kuldi

Tyding og bruk

  1. det å vere kald;
    låg temperatur;
    kaldt vêr
    Døme
    • frost og kulde;
    • 20 graders kulde
  2. avvisande haldning;
    mangel på varme (1, 2);
    Døme
    • vere omgjeven av kulde;
    • bli møtt med kulde

kaliummangel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mangel på næringsemnet kalium hos planter, dyr eller menneske

normløyse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mangel på moralske og sosiale normer

kompensere

kompensera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin compensare ‘vege opp’

Tyding og bruk

  1. yte vederlag for;
    Døme
    • kompensere tapt forteneste
  2. i fysikk: jamne ut (til dømes feil på måleutstyr)
  3. motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar
    Døme
    • kompensere for si indre uro med å vere sjukleg ryddig