Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

økumene

substantiv intetkjønn

Opphav

gresk oikumene ‘den bebodde verden’

Betydning og bruk

kristenheten, det kristne fellesskap mellom de ulike kirkesamfunn

økumen 2

adjektiv

Betydning og bruk

økumen 1

substantiv hankjønn

Opphav

se økumene

Betydning og bruk

tilhenger av økumenikk (1)

Nynorskordboka 5 oppslagsord

økumene

substantiv inkjekjønn

Opphav

gresk oikoumene (ge) ‘den busette (verda)'

Tyding og bruk

i teologi: verd (av kristne kyrkjer eller trussamfunn)

økumen 2

adjektiv

Tyding og bruk

økumenisk

adjektiv

Opphav

av gresk oikoumenikos av oikoumene, seinlatin oecumenicus; sjå økumene

Tyding og bruk

  1. som gjeld samarbeid mellom dei kristne kyrkjesamfunna;
  2. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • økumenisk patriark
    tittel som den gresk-katolske patriarken i Istanbul har
  • økumenisk rørsle
    rørsle som freistar å samle kyrkjesamfunna om det dei har felles

økumenikk

substantiv hankjønn

Opphav

av økumene

Tyding og bruk

  1. teologisk disiplin som mellom anna femner om spørsmåla om einskap og splitting i kyrkja, det teologiske grunnlaget for den økumeniske rørsla o a
  2. verksemd for mellomkyrkjeleg forståing, samarbeid og einskap

økumen 1

substantiv hankjønn

Opphav

sjå økumene

Tyding og bruk

tilhengjar av økumenikk