Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

øksle

øksla

verb

Opphav

norrønt ǿxla; av øksel

Tyding og bruk

avle fram, reprodusere;

auke, føre vidare, nye opp att (ei art av individ) med å bli (eller gje) opphav til nye individ

Døme

øksle buskapen – nye opp att buskapen med å setje på ungfe;
tægene på jordbærplanta tener m a til å øksle planta

Faste uttrykk

øksle seg
forplante seg, formeire seg
lemena økslar seg snøgt somme år

øksel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ǿxl, ǿxli ‘utvekst’

Tyding og bruk

auking, oppattnying;
særleg: unge krøter som er med og nyar opp att buskapen smått om senn
Døme
- bonden har eit godt øksel – mykje ungfe
evne til øksel (1)
Døme
- det er ikkje noko øksel i denne buskapen
avkjøme, yngel
unaturleg utvokster på kroppen;
svulst