Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

øks

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt øx

Tyding og bruk

(eldre) hoggereiskap av metall eller stein med eller utan skaft;
særleg: reiskap montert på skaft til å hogge med som er laga av eit jernstykke som til eine kanten tynnest ut i eit blad med skarp egg, og som til andre kanten endar i ei hamarflate, ein pigg eller liknande og med hol for skaftet

økse

øksa

verb

Opphav

norrønt øxa

Tyding og bruk

hogge eller telgje (til) med øks

merkjeøks, merkeøks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øks til å setje merket til kjøparen i tømmer med

pelikan

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av gresk pelekys ‘øks’

Tyding og bruk

stor symjefugl i slekta Pelecanus med hudsekk under nebbet

isøks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øks til å hogge i isen med ved isklatring og brevandring

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’

hogstreiskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reiskap (1) til (tømmer)hogst
Døme
  • bruke øks som hogstreiskap

hellebard

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomhøgtysk helmbarte av helm ‘skaft’ og barte ‘øks’

Tyding og bruk

om eldre forhold: kombinert hogg- og stikkvåpen med langt skaft, mykje nytta som våpen for fotfolket på 1300-, 1400- og 1500-talet

elghorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elghornet vart hengt opp på veggen i hytta
  2. materiale av elghorn
    Døme
    • øks laga av elghorn

årette 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør færøysk árætti, islandsk árétti; truleg av norrønt rétta ‘gjere bein, rett’

Tyding og bruk

bleig, kile som blir driven inn i enden av ein trenagle (eller skaft på øks, hamar og liknande) så han (det) utvidar seg og ikkje glir attende