Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 66 oppslagsord

åker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt akr, ákr; samanheng med agrar (1 og agronom

Tyding og bruk

  1. jordstykke der det blir dyrka korn, rotvekstar, oljevekstar eller liknande
    Døme
    • kornåker;
    • kålåker;
    • potetåker
  2. grøde som veks på ein åker (1)
    Døme
    • åkeren står fint

pløye

pløya

verb

Opphav

norrønt plǿgja

Tyding og bruk

  1. vende det øvste jordlaget med plog (1)
    Døme
    • pløye eit jordstykke
    • brukt som adjektiv:
      • pløgd mark
  2. bane veg, som med ein plog
    Døme
    • han pløgde seg gjennom folkemengda
  3. i overført tyding: føre, bringe
    Døme
    • avkastinga vart pløgd inn att i nye investeringar

Faste uttrykk

  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • pløye ned
    • få ned i jorda ved hjelp av plog
      • dei måtte pløye ned avlingane sine
    • meie ned
      • gjerdet vart pløgd ned av bussen
  • pløye opp
    • pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
      • pløye opp ein åker
    • øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
      • snøskuterane pløyer opp skiløypene
    • få opp av jorda ved hjelp av plog
      • han pløgde opp ein armring frå vikingtida

pløye opp

Tyding og bruk

Sjå: pløye
  1. pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
    Døme
    • pløye opp ein åker
  2. øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
    Døme
    • snøskuterane pløyer opp skiløypene
  3. få opp av jorda ved hjelp av plog
    Døme
    • han pløgde opp ein armring frå vikingtida

plog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plógr

Tyding og bruk

  1. reiskap til å pløye åker med
    Døme
    • pløye jorda med plog
  2. reiskap til å brøyte og rydde veg med;
    jamfør snøplog
    Døme
    • brøyte vegen med plog
  3. formasjon eller stilling som liknar ein plog (2);
    jamfør ploge (2)
    Døme
    • grågjæsene flyg i plog;
    • skiløparen køyrer plog ned bakkane

Faste uttrykk

  • leggje under plogen
    pløye opp;
    dyrke opp

skrabb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. grunt, tørt og steinete stykke i åker og eng
  2. skral og skranglete ting
    Døme
    • ein skrabb av ein bil

one

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør svensk dialekt ån, åne

Tyding og bruk

strimmel eller teig av eng, åker eller skog

nydyrke

nydyrka

verb

Tyding og bruk

rydde (2) og dyrke opp tidlegare udyrka jord til åker, eng eller liknande
Døme
  • dei skal nydyrke jord til kornproduksjon

nepeåker

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

åker der ein dyrkar neper

holme 1, holm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holmr og holmi

Tyding og bruk

  1. lita, berglendt øy, ofte med vegetasjon
    Døme
    • dei ytste holmar og skjer
  2. flekk som skil seg frå omgjevnaden, til dømes ein grasflekk i ein åker

koppul

substantiv hankjønn

Opphav

diminutiv av kamp (2

Tyding og bruk

liten rundvoren stein (særleg i åker)