Nynorskordboka
nydyrke
nydyrka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nydyrkaå nydyrke | nydyrkar | nydyrka | har nydyrka | nydyrk!nydyrka!nydyrke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| nydyrka + substantiv | nydyrka + substantiv | den/det nydyrka + substantiv | nydyrka + substantiv | nydyrkande |
Tyding og bruk
rydde (2) og dyrke opp tidlegare udyrka jord til åker, eng eller liknande
Døme
- dei skal nydyrke jord til kornproduksjon