Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

tysk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av tysk (2

Betydning og bruk

  1. gren av vestgermansk (1 som blir brukt blant annet i Tyskland, Østerrike og deler av Sveits
    Eksempel
    • snakke tysk;
    • skrive tysk;
    • kunne tysk;
    • en tysk med mange feil
    • brukt i nøytrum:
      • snakke et godt tysk
  2. tysk språk som undervisningsfag
    Eksempel
    • elevene sliter med tysken
Artikkelside

kansler

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kanceler, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin , av cancelli; jamfør kanselli

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: sjef for kanselli
  2. i Østerrike og Tyskland: regjeringssjef
Artikkelside

østerriksk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Østerrike og østerrikere
Artikkelside

østerriker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Østerrike
Artikkelside

trippelallianse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær og politisk allianse mellom tre stater, i bestemt form særlig om forbundet mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia 1882–1914
Artikkelside

schilling

substantiv hankjønn

Uttale

sjilling

Opphav

tysk; samme opprinnelse som skilling

Betydning og bruk

tidligere myntenhet i Østerrike
Eksempel
  • 1 schilling = 100 groschen
Artikkelside

forbundskansler

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Bundeskanzler

Betydning og bruk

tittel på regjeringssjef i Tyskland og Østerrike
Artikkelside

erkehertug

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

fra 1453: prinsetittel i det habsburgske monarkiet i Østerrike;
jamfør erke- (1)
Artikkelside

annektere

verb

Uttale

anekteˊre

Opphav

av latin annectere, av ad ‘til’ og nectere ‘knytte’

Betydning og bruk

  1. ta med makt;
    tilegne seg
    Eksempel
    • Tyskland annekterte Østerrike i 1938
  2. i overført betydning: ta i besittelse
    Eksempel
    • hun annekterte vindusplassen
Artikkelside

allianse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse; -anˊgse

Opphav

fra fransk; se alliere

Betydning og bruk

forbund, avtale om gjensidig støtte, særlig i krig
Eksempel
  • nye allianser;
  • en allianse mellom bønder og fiskere;
  • den hellige allianse – forbund mellom Russland, Østerrike og Preussen i 1815;
  • Rød Valgallianse;
  • Nato-alliansen
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord