Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

oppøsing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å øse opp eller være oppøst;
Eksempel
  • oppøsingen skyldes en vrangforestilling
Artikkelside

oppøst

adjektiv

Opphav

av opp og øse (5

Betydning og bruk

som er i sterk sinnsbevegelse;
opphisset
Eksempel
  • jeg ble skikkelig oppøst
Artikkelside

koks 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk kouwese ‘skaftøse’

Betydning og bruk

  1. liten øse av tre eller metall
  2. beholder av steintøy eller metall, med hanker eller skaft;
    balje
Artikkelside

hausse seg opp

Betydning og bruk

kave seg opp;
øse seg opp;
Se: hausse
Eksempel
  • det er viktig å ikke hausse seg opp før eksamen;
  • jo eldre jeg blir, jo mindre hausser jeg meg opp
Artikkelside

hausse 2

verb

Uttale

håˋse; hausˋse

Opphav

av hausse (1

Betydning og bruk

spekulere i verdistigning på verdipapirer;
prøve å skape hausse (1

Faste uttrykk

  • hausse opp
    • reklamere (kraftig) for;
      gjøre et nummer av;
      piske opp
      • laget var hausset opp, men kom raskt ned på jorda;
      • hausse opp stemningen
    • drive opp prisen på noe
      • de hausser opp selskapets aksjekurs
  • hausse seg opp
    kave seg opp;
    øse seg opp
    • det er viktig å ikke hausse seg opp før eksamen;
    • jo eldre jeg blir, jo mindre hausser jeg meg opp
Artikkelside

hisse

verb

Opphav

av lavtysk hitzen, hissen ‘drive fram’; av tysk hitzen ‘opphete’

Betydning og bruk

  1. drive, egge til å jage eller angripe
    Eksempel
    • hisse hunden på noen
  2. egge til kamp eller angrep
    Eksempel
    • hisse massene til kamp
  3. vekke lidenskap;
    øse opp
    • brukt som adjektiv
      • hissende rytmer

Faste uttrykk

  • hisse opp
    få til å bli opphisset eller oppøst
    • hun ønsket ikke å hisse opp folkemengden
  • hisse seg opp
    bli sint eller opphisset
    • han lot seg hisse opp av sleivete kommentarer
Artikkelside

grøtsleiv, grautsleiv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sleiv (1 til å øse opp grøt med
Artikkelside

øse 1, ause 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dansk øse; norrønt ausa

Betydning og bruk

  1. rund beholder eller skål med håndtak som brukes til å ta opp væske eller løs masse med
    Eksempel
    • drikke av øsa
  2. innhold i en øse (1, 1)
    Eksempel
    • to øser vann
Artikkelside

øse 4, ause 2

verb

Opphav

av dansk øse; norrønt ausa

Betydning og bruk

  1. ta opp væske eller løs masse med øse (4, 1) eller lignende
    Eksempel
    • øse opp suppe;
    • øse vann over barnets hode i dåpen
  2. tømme (særlig for vann);
    Eksempel
    • øse båten
  3. Eksempel
    • regnet øste ned;
    • det øser og pøser
  4. i overført betydning: komme med en flom av ord (i følelsesutbrudd);
    jamfør utøse
    Eksempel
    • øse frustrasjonen ut av seg
  5. i overført betydning: ta for seg;
    gjøre seg nytte av (noe som fins i store mengder);
    bruke
    Eksempel
    • ha rike kilder å øse av;
    • øse på med ny kunnskap;
    • øse ut penger
Artikkelside

øsende

adjektiv

Opphav

av øse (4

Betydning og bruk

om regn og regnvær: som høljer ned
Eksempel
  • øsende regn;
  • øsende regnvær
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

ivre

ivra

verb

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk iveren

Tyding og bruk

  1. streve med ihuge, leggje iver for dagen, syne seg ivrig
    Døme
    • ivre for noko;
    • ivre etter noko
  2. øse, eggje opp
    Døme
    • ivre mot noko
Artikkelside

irritere

irritera

verb

Opphav

av latin irritare ‘eggje, pirre, framkalle’

Tyding og bruk

  1. i medisin: verke på organisme eller del av organisme slik at han reagerer og blir sår, raud og liknande
    Døme
    • tobakksrøyk irriterer halsen
  2. ergre, øse opp, harme
    Døme
    • irritere seg over noko;
    • vere irritert på noko eller nokon;
    • vere irritert over noko eller nokon
    • brukt som adjektiv
      • ei irriterande røyst;
      • irriterande reklame
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde irriterande sakte
Artikkelside

oppøst

adjektiv

Opphav

av opp og øse (3

Tyding og bruk

som er komen i øsing;
harm, vreid
Døme
  • vere sint og oppøst
Artikkelside

oppøsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å øse opp eller vere oppøst;
Døme
  • oppøsing til krig
Artikkelside

hirre seg opp

Tyding og bruk

øse seg opp;
Sjå: hirre
Artikkelside

trekkje opp

Tyding og bruk

stramme;
endre seg (til det verre);
òg: øse (nokon) opp;
Sjå: trekkje
Døme
  • trekkje opp klokka;
  • det trekkjer opp til uvêr
Artikkelside

yrve seg opp

Tyding og bruk

gjere seg morsk, øse seg opp, reise bust; gjere seg ferdig til åtak;
Sjå: yrve
Artikkelside

hausse seg opp

Tyding og bruk

kave seg opp;
øse seg opp;
Sjå: hausse
Døme
  • det er best å ikkje hausse seg opp før eksamen;
  • jo eldre eg blir, jo meir haussar eg meg opp
Artikkelside

vigle opp

Tyding og bruk

eggje til opprør; øse opp;
Sjå: vigle
Artikkelside

blåse seg opp

Tyding og bruk

øse seg opp;
Sjå: blåse
Døme
  • folk som blæs seg opp over politisk satire
Artikkelside
Side 1 av 4