Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 101 oppslagsord

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár n

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
    Døme
    • sein, tidleg vår;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gjekk både vinter og vårsvært lang tid
  2. i astronomi: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår
    denne våren, siste våren

vår 2

determinativ possessiv

Opphav

norrønt várr

Tyding og bruk

  1. brukt om tilhøve som gjeld eigedom og tilhøyrsle i 1. person fleirtal; jamfør vi
    Døme
    • hunden vår;
    • kua vår;
    • språket vårt
    • føresett:
      • i våre dagar
    • føresett med trykk:
      • det er vår hage
  2. som substantiv:
    Døme
    • vi gjekk kvar til vårt

 2

verb

Opphav

norrønt ‘laste, klandre’

Tyding og bruk

gjere uroleg

Faste uttrykk

  • vå seg
    fæle for noko

våre

våra

verb

Opphav

norrønt vára

Tyding og bruk

overhale

overhala

verb

Opphav

etter nederlandsk overhalen; jamfør engelsk overhaul

Tyding og bruk

sjå etter eller over og samstundes utbetre;
setje i stand;
Døme
  • overhale båten kvar vår

paternoster

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘far vår’

Tyding og bruk

  1. bøna Fadervår
  2. (perle i) rosenkrans

overvintring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å overvintre
Døme
  • han hadde 30 overvintringar på Svalbard;
  • opplagsnæringa som trengst for å klare overvintringa og gje ny bløming neste vår

onnearbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

omfattande, årvisst utearbeid på ein gard;
Døme
  • det var onnearbeid på garden vår, sommar og haust

oppfatning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forstå;
    jamfør oppfatte (2)
    Døme
    • vere sein i oppfatninga
  2. måte å oppfatte (3) noko på;
    meining, synsmåte
    Døme
    • forandre oppfatning;
    • etter vår oppfatning er dette ei god løysing

generasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin generare, ‘avle, skape’; av generere

Tyding og bruk

  1. einskilt ledd i ei slektslinje;
    Døme
    • tre generasjonar i same huset;
    • ein tredje generasjons norskamerikanar
  2. folk (i samfunnet) på om lag same alder
    Døme
    • vår generasjon;
    • den yngre generasjonen;
    • den eldre generasjonen;
    • den nye generasjonen av hopparar
  3. Døme
    • for ein generasjon sidan
  4. einskilt ledd i generasjonsveksel
  5. steg i utviklinga av eit produkt
    Døme
    • ein ny generasjon ski