Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

voll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫllr ‘grasslette’

Tyding og bruk

  1. jordstykke med jamn og fast grassvor;
    engslette, slåttemark
    Døme
    • det anga av høyet på vollen;
    • pløye vollpløye eng til åker
  2. grasmark som ikkje har vore åker (på lang tid)
  3. grasvaksen mark kring hus
    Døme
    • leikarvoll;
    • setervoll

voll 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk wal ‘demning’; frå latin vallum ‘forskansing’

Tyding og bruk

rygg av tettpakka lausmassar eller murverk, bygd opp som forskansing i forsvarsverk eller med tanke på landskapsregulering
Døme
  • festningsvoll;
  • jordvoll

volle 3

volla

verb

Opphav

av voll (1

Tyding og bruk

breie, spreie, leggje, strekkje ut over marka til tørking eller bleiking
Døme
  • volle høy;
  • volle ei not;
  • volle torv

botn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt botn

Tyding og bruk

  1. underside, underdel i eit kar eller ein annan innhol ting
    Døme
    • botnen i ei tønne;
    • ein kjel med tjukk botn
  2. inste ende av ein innhol ting eller eit holrom;
    inste ende av ein dal, fjord, eit vatn
    Døme
    • sjå botnen i brønnen
  3. grunn under vatn (i sjø og liknande);
    fast grunn til dømes under eit gjørmelag
    Døme
    • det er leire i botnen under matjorda
    • i overført tyding: lågmål
      • no må vi ha nådd botnen
    • i overført tyding: det djupaste, inste av noko
      • på botnen av sjela;
      • på botnen av trassen låg ein tvil
  4. grunn(voll);
    Døme
    • byggje på ustø botn;
    • ein kjole med raude roser på kvit botn
  5. fjerde og bakarste av mageavdelingane hos jortarar;

Faste uttrykk

  • dobbel botn
    overført tyding: dobbel meining
  • frå botnen av
    frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
    • lage mat frå botnen av
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • ikkje vere botn i nokon
    aldri bli mett
    • det er ikkje botn i henne
  • til botnar/botns
    til full klarleik, heilt inn;
    fullt ut

kai

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kaai, frå fransk quai; opphavleg frå keltisk ‘sandbanke, voll’

Tyding og bruk

byggverk av tre eller betong for lasting og lossing av fartøy;
Døme
  • skipet låg ved kai;
  • klappe til kaia;
  • dei la til ved kaia

molo

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; samanheng med latin moles ‘masse’

Tyding og bruk

byggverk eller voll i ei hamn til vern mot bårene;

grasvaksen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein grasvaksen voll

jordvoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

voll av jord og stein som skjerming langsmed ein veg, ei elv eller liknande

intervall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av inter- og vallum ‘voll’; jamfør inter-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • filmutstyr som tek bilete med faste intervall
  2. avgrensa del eller område
    Døme
    • intervallet mellom 0 °C og –10 °C
  3. avstand i tonehøgd mellom to tonar
    Døme
    • ein oktav er eit intervall på åtte tonar

grasgrodd

adjektiv

Tyding og bruk

tilvaksen med gras
Døme
  • ein grasgrodd voll