Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vokativ

substantiv hankjønn

Opphav

latin (casus) vocativus, av vocare ‘kalle, rope på’

Betydning og bruk

i visse språk: kasus for person som en tiltaler, for eksempel latin domine ‘Å, herre’, tiltalekasus
Artikkelside

provosere

verb

Opphav

fra latin ‘kalle fram, utfordre’; av pro- og vocare ‘kalle’

Betydning og bruk

  1. tilskynde til noe lovstridig (for å skaffe seg påskudd til å slå ned på motstandere);
    Eksempel
    • føle seg provosert til å gi en forklaring;
    • provosere fram en avgjørelse i en sak
  2. adjektiv i perfektum og presens partisipp:
    Eksempel
    • et provoserende spørsmål

Faste uttrykk

  • provosert abort
    framkalt abort
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

vokativ

substantiv hankjønn

Opphav

latin (casus) vocativus av vocare ‘kalle, rope på’

Tyding og bruk

i visse språk: kasus for person som ein vender seg til, til dømes latin domine ‘Å, herre’;
tiltalekasus
Artikkelside