Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

vignett

substantiv hankjønn

Uttale

også vinjetˊt

Opphav

fransk diminutiv av vigne ‘vinranke’

Betydning og bruk

  1. liten dekorasjonstegning (opprinnelig av en vinranke) på tittelbladet i en bok eller foran eller etter hvert kapittel
  2. (grafisk) kjennemerke;

Nynorskordboka 1 oppslagsord

vignett

substantiv hankjønn

Uttale

òg vinjetˊt

Opphav

fransk diminutiv av vigne ‘vinranke’

Tyding og bruk

  1. lita dekorasjonsteikning (opphavleg av ei vinranke) på tittelbladet eller føre eller etter kvart kapittel
  2. stutt kjenningsmelodi, karakteriserande kjennemerke
    Døme
    • ha ei fast spalte i avisa med sin eigen vignett over