Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 696 oppslagsord

vi, me

pronomen

Opphav

truleg med innverknad frå svensk og dansk, me truleg av norrønt mit ‘vi to’, jamfør òg norrønt vit, mit ‘vi to’, vi; oss dativ og akkusativ av norrønt vér, mér ‘vi’

Tyding og bruk

  1. brukt av talaren om seg sjølv og alle i nærleiken, i same stilling og liknande: 1. person fleirtal; jamfør vår (2
    Døme
    • vi to;
    • vi som er her;
    • vi arbeidarar;
    • stakkars oss!
    • hjelp oss!
    • tenk litt på oss
    • brukt på vegner av ein institusjon, eit firma og liknande
      • vi takkar for førespurnaden
    • allmenngjerande
      • vi finn alltid unnatakdet finst
    • som substantiv
  2. brukt for 1. person eintal som kongeleg fleirtal
    Døme
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talarar, journalistar og liknande
      • først vil vi nemne
    • ofte skjemtande
      • no skal vi sjå
  3. særleg til barn eller pasient;
    brukt i staden for du, de
    Døme
    • kom skal vi ta tran;
    • korleis har vi det i dag?

Faste uttrykk

  • det store vi
    det store fleirtalet

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
    Døme
    • bli vigd til prest, misjonær;
    • vie boka til minnet åt foreldraknyte
  2. Døme
    • dei vart vigde av presten, vigselmannen

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    verte gravlagd på kyrkjegarden

ressurs, resurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

frå fransk; av latin resurgere ‘stige opp att’

Tyding og bruk

  1. mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
    Døme
    • tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar;
    • vi har store ressursar i Nordsjøen;
    • vasskrafta har lenge vore ein viktig ressurs
  2. i fleirtal: krefter, evner, energi;
    Døme
    • ha store menneskelege ressursar

Faste uttrykk

  • fornybare ressursar
    naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte

passere

passera

verb

Opphav

frå fransk og tysk; av latin passus ‘steg’

Tyding og bruk

  1. gå, fare forbi eller gjennom
    Døme
    • passere i 70 kilometers fart;
    • dei passerer bomstasjonen kvar dag;
    • passere ei bru;
    • passere målstreken
  2. sjå bort frå;
    bli akseptert;
    oversjå
    Døme
    • desse ytringane får passere som vrøvl
  3. leggje bak seg eit skilje i alder, mengd eller liknande
    Døme
    • ho passerte dei sytti;
    • klokka passerte tolv;
    • vi har passert fem millionar innbyggjarar i Noreg
  4. bli behandla
    Døme
    • framlegget har passert Stortinget

Faste uttrykk

  • la passere
    ikkje bry seg om; gå med på, godkjenne
    • slikt kan ein ikkje la passere
  • passere revy
    dukke opp i minnet
    • livet hans passerte revy

bruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Døme
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Døme
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Døme
    • det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar

ha bruk for

Tyding og bruk

ha behov for;
Sjå: bruk
Døme
  • vi har bruk for fagfolk

få bruk for

Tyding og bruk

få behov for;
Sjå: bruk
Døme
  • vi får bruk for meir plass

oppnemne

oppnemna

verb

Tyding og bruk

gje eller peike ut nokon til eit verv, ei oppgåve eller liknande
Døme
  • vi oppnemner ein ny domsmann;
  • dei vart oppnemnte til lagretten
  • brukt som adjektiv:
    • den oppnemnde varaen;
    • ein oppnemnd komité;
    • eit oppnemnt utval

oppklaring, oppklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere noko klart;
    Døme
    • her trengst det ei kort oppklaring;
    • vi reknar med at etterforskinga vil føre til oppklaring
  2. i militæret: rekognosering

oppkalling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å kontakte nokon gjennom radio, telefon eller liknande
    Døme
    • vi fekk ei oppkalling frå skipet
  2. det å gje namn etter nokon;
    det å kalle opp
    Døme
    • følgje tradisjonen med oppkalling