Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

vette

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt vættr

Betydning og bruk

i folketroen: overnaturlig vesen eller ånd som holder til i nærheten av menneskene eller ute i naturen
Eksempel
  • landvette, uvette;
  • gode, vonde vetter
Artikkelside

havmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i folketro: vette som holder til i havet og har form som en mann eller som en mann oventil og fisk nedentil;
jamfør havfrue
Artikkelside

buse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av buse (2; forkorting av busemann

Betydning og bruk

  1. (stor og) skremmende person;
    pågående person
  2. i folketro: underjordisk vette som en skremmer barn med
  3. klump av størknet snørr
    Eksempel
    • ha en buse i nesen
Artikkelside

mare

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mara

Betydning og bruk

  1. i folketro: kvinnelig vette som setter seg på brystet til en som sover;
    jamfør mareritt
  2. i overført betydning: plage, lidelse
    Eksempel
    • de synes det er en mare å være på skolen

Faste uttrykk

  • flygende mare
    tak (2, 1) i bryting
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare
Artikkelside

kvernknurr

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i folketro: vette som kunne stanse kverna
Artikkelside

jordånd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vette som holder til i jorda
Artikkelside

haugbonde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vette som verner en gård, ofte tenkt som den første bonden på gården;
Artikkelside

grim 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt grímr; beslektet med grime (1

Betydning og bruk

slags vette;
jamfør fossegrim
Artikkelside

gardvord

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðvǫrðr ‘gardvokter’

Betydning og bruk

vette som verner en gård, ofte tenkt som den første bonden på gården;
Eksempel
  • den norske fjøsnissen stammer fra gardvorden
Artikkelside

vassvette

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

i folketroen: vette som holder til i vann (elv, sjø, hav)
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

vette

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vett (1

Tyding og bruk

overnaturleg skapnad eller ånd som held til nær menneska eller ute i naturen
Døme
  • godvette;
  • uvette;
  • vassvette
Artikkelside

oskorei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i folkektru: følgje av vonde vette som rid gjennom lufta, særleg ved juletider;
jamfør julerei
Artikkelside

nøkk, nykk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nykr

Tyding og bruk

vette som etter folketrua held til i elvar og sjøar;
Døme
  • pass deg for nøkken!

Faste uttrykk

  • stygg som nøkken
    veldig stygg
Artikkelside

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av namnet Nils

Tyding og bruk

  1. i nordisk folketru: vette som held til i nærleiken av menneske, særleg i tunet og uthusa på gardar, tenkt som ein liten, gråkledd mann med raud topplue og langt skjegg
    Døme
    • setje ut graut til nissen
  2. nedsetjande: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Døme
    • ein nisse inne i Oslo avgjorde saka
  3. Døme
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt
Artikkelside

alvpil

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i folketru: pil (1, 1) som vette og alvar skaut mot dyr så dei vart sjuke
Artikkelside

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol(le) ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: stort (eller sjeldan lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen eller berget
    Døme
    • bergtroll;
    • skogtroll;
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller troll (1)
    Døme
    • (kome, dukke opp) som troll av eske – brått, overraskande
  3. vond, slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning (menneske eller dyr)
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ha eit troll til kjerring;
    • eit troll til hest
  4. farleg eller oftare ekkelt dyr;
    såleis: rovdyr, særleg ulv;
    orm;
    (lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår), mellom anna brukt kollektivt:
    Døme
    • det er mykje troll i graset;
    • krosstroll;
    • rumpetroll;
    • skorpetroll
  5. sjukdom eller plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom);
    såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme;
  6. Døme
    • skade nokon med troll;
    • det gjekk troll i ord – utsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
  7. brukt i forsterkande uttrykk og eidar, ofte med adverbial funksjon:
    Døme
    • det var troll til heldig kar;
    • troll til plage;
    • troll til greier;
    • han er troll så sterk
    • i bunden form eintal med hankjønnsending: søren, pokker
      • kva trollen er dette?
      • det var som trollen!
      • trollen klype!

Faste uttrykk

  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av
Artikkelside

buse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av buse (2; forkorting for busemann

Tyding og bruk

  1. (stor og) skremmande person;
    framfus person
  2. i folketru: underjordisk vette som ein skremmer barn med
  3. klump av storkna snørr
    Døme
    • ha ein buse i nasen
Artikkelside

mare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mara

Tyding og bruk

  1. i folketru: kvinneleg vette som set seg på brystet til ein som søv;
    jamfør mareritt
    Døme
    • få mara
  2. i overført tyding: plage, liding
    Døme
    • gatestubben er ei mare for bilistane

Faste uttrykk

  • flygande mare
    tak (2, 1) i bryting
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
Artikkelside

kvernknurr

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i folketru: vette som kunne stogge kverna
Artikkelside

julegeit, jolegeit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i folketru: skremmeleg vette som søkjer inn mot husa ved juletider
Artikkelside
Side 1 av 4