Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

vene

substantiv hankjønn

Opphav

latin vena ‘blodåre’

Betydning og bruk

åre som fører blodet fra kroppen tilbake til hjertet;
jamfør arterie og pulsåre

ven

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, egentlig ‘som gir (god) von om’

Betydning og bruk

  1. vakker, pen, særlig i folkediktning
    Eksempel
    • ei ven jente;
    • den veneste møy og den gildeste kar
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • kjære vene!

portåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin vena portae; av port

Betydning og bruk

vene som samler blod fra milt, bukspyttkjertel, mage og tarm og fører det til leveren;

halsvene

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vene på siden av halsen

intravenøs

adjektiv

Opphav

fra latin , av intra- og vena ‘vene’

Betydning og bruk

som sprøytes inn i venene
Eksempel
  • få intravenøs næring
  • brukt som adverb
    • pasienten måtte få næring intravenøst

infusjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av infundere ‘helle i’

Betydning og bruk

innføring av væske direkte i blodomløpet gjennom en kanyle som settes i en vene

årebetennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betennelse i samleåre (vene) (som fører til at blodet levrer seg og det dannes blodpropper)

venøs

adjektiv

Opphav

av vene

Betydning og bruk

som angår venene;
til forskjell fra arteriell
Eksempel
  • venøst blod

Nynorskordboka 13 oppslagsord

vene

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

latin vena ‘blodåre’

Tyding og bruk

åre som fører blodet frå kroppen tilbake til hjartet;
jamfør arterie og pulsåre

ven 2

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, eigenleg ‘som gjev (god) von’

Tyding og bruk

  1. til dømes i folkedikting: vakker, fager, fin, pen
    Døme
    • ein ven gut;
    • vene blomar, fargar;
    • den venaste møy og gildaste kar
    • i utrop:
      • kjære vene, gjer ikkje det!
  2. om dyr: tam, tyd, spak (2
    Døme
    • fuglen, sauen var heilt ven

portåre, portår

substantiv hokjønn

Opphav

av latin vena portae; av port

Tyding og bruk

vene som samlar blod frå milt, bukspyttkjertel, mage og tarm og fører det til levra;

halsvene

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

vene på sida av halsen

årelate

årelata

verb

Opphav

etter lågtysk; av åre (2 og late (1

Tyding og bruk

tappe ei viss mengd blod frå ei høveleg vene (samleåre), oftast i olbogekroken, for å lækje visse krinsløpssjukdomar, tidlegare òg brukt mot mange andre sjukdomar

intravenøs

adjektiv

Opphav

frå latin , av intra- og vena ‘vene’

Tyding og bruk

som blir sprøyta inn i venene
Døme
  • få intravenøs næring
  • brukt som adverb
    • pasienten fekk næring intravenøst

infusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av infundere ‘helle i’

Tyding og bruk

innføring av væske direkte i blodomløpet gjennom ein kanyle som blir sett i ei vene

åreknut, åreknute

substantiv hankjønn

Opphav

av åre (2

Tyding og bruk

sjukleg utvida vene (samleåre), særleg i legger og lår

årebetennelse

substantiv hankjønn

Opphav

av åre (2

Tyding og bruk

betennelse i vene (samleåre), mest alltid med levring av blodet i åra

øygd

adjektiv

Opphav

norrønt eygðr; samanheng med auge (1

Tyding og bruk

  1. som har skarpe auge;
    skarp til å bli var noko
    • ørna er øygd;
    • vent øygdmed vene auge
  2. oftast som etterledd i samansetningar: som har slike auge (eller slikt blikk) som førsteleddet nemner
    • blåøygd;
    • kvassøygd;
    • storøygd