Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

veiv

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Tyding og bruk

  2. (rettvinkla) utbøying på veivaksling
Artikkelside

veive

veiva

verb

Opphav

norrønt veifa

Tyding og bruk

svinge, veifte, vifte med noko
Døme
  • veive med armane;
  • gå og veive med ein kniv
Artikkelside

new wave

substantiv hankjønn

Uttale

nju veiv

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

retning innan musikk på 1970-talet som var eit opprør mot den kommersielle rocken;
Artikkelside

veivhus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kasse kring veiv(ene), til dømes i stempelmaskin
Artikkelside

veivaksel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

motoraksel med veiv(er) som overfører stempelrørsla til drivhjul, mellomaksel eller liknande
Artikkelside

tandem 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå latin tandem ‘endeleg, til slutt’; i engelsk (skjemtande) omsett med at length ‘langs etter, på langs’

Tyding og bruk

  1. lang sykkel med to sett pedalar og sete for to personar, plasserte etter kvarandre
  2. i dampmaskin eller forbrenningsmotor: plassering av to sylindrar med stempel etter kvarandre, slik at begge verkar på same stempelstong og veiv
Artikkelside

sveiv 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sveif ‘symjefot (på sel)'

Tyding og bruk

handtak til å dreie noko rundt med;
Døme
  • sveiva på ein slipestein
Artikkelside