Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

vandre

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gå (rolig)
    Eksempel
    • vandre hånd i hånd
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • være et vandrende konversasjonsleksikonvite alt
  2. dra (fra sted til sted)
    Eksempel
    • laksen vandrer;
    • eventyrene har vandret fra land til land;
    • ferdig til å vandrerede til å dø
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en vandrende fant
  3. stadig flytte på seg
    Eksempel
    • birøkteren vandret med kubene sine etter honningtrekket;
    • la tankene vandre
    • som adjektiv i presens partisipp:
    • i fotball:
      • vandrende spiss

Faste uttrykk

  • vandre heden
  • vandre ut
    utvandre, emigrere
  • vandrende nyre
    vandrenyre
  • vandrende ugress
    rotugress

pilegrim

substantiv hankjønn

Uttale

pilˋgrim

Opphav

norrønt pílagrímr; av latin peregrinus ‘fremmed’

Betydning og bruk

person som valfarter til et hellig sted
Eksempel
  • pilegrimene vandret mot Nidarosdomen

tabernakel

substantiv intetkjønn

Opphav

latin tabernaculum ‘telt’; beslektet med taverna

Betydning og bruk

  1. betegnelse for israelittenes helligdom da de vandret i ørkenen
  2. takhimmel over alteret
  3. sted der en oppbevarer hostien
  4. gudshus i enkelte trossamfunn

vandre heden

Betydning og bruk

;
Se: heden
Eksempel
  • han vandret heden i en alder av 90 år;
  • datamaskinen min vandret heden forrige uke

heden

adverb

Opphav

norrønt heðan ‘herfra’

Faste uttrykk

  • vandre heden
    ;
    ta kvelden
    • han vandret heden i en alder av 90 år;
    • datamaskinen min vandret heden forrige uke