Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

vandrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som går til fots
    Eksempel
    • en ensom vandrer
  2. (jente)speider i aldersgruppen 13–15 år

vandre

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gå (rolig)
    Eksempel
    • vandre hånd i hånd
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • være et vandrende konversasjonsleksikonvite alt
  2. dra (fra sted til sted)
    Eksempel
    • laksen vandrer;
    • eventyrene har vandret fra land til land;
    • ferdig til å vandrerede til å dø
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en vandrende fant
  3. stadig flytte på seg
    Eksempel
    • birøkteren vandret med kubene sine etter honningtrekket;
    • la tankene vandre
    • som adjektiv i presens partisipp:
    • i fotball:
      • vandrende spiss

Faste uttrykk

  • vandre heden
  • vandre ut
    utvandre, emigrere
  • vandrende nyre
    vandrenyre
  • vandrende ugress
    rotugress

pilegrimslei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

pilegrimsled

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lei (2

Betydning og bruk

vei som pilegrimer vandrer

planet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planéta; fra gresk ‘vandrer’

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går rundt en stjerne og får lys fra den
  2. Eksempel
    • få en ball midt i planeten

hop

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hópr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skille seg ut fra hopen;
    • en hel hop med folk

Faste uttrykk

  • alle i hop
    alle sammen
    • vi mønstret av alle i hop
  • den gemene hop
    den store masse;
    folk flest
  • i hop
    i sammen
    • budsjettet går ikke i hop;
    • bare så vidt henge i hop;
    • koke i hop en historie;
    • sige i hop;
    • sanke i hop
  • til hope
    sammen
    • komedie og tragedie vandrer til hope

til hope

Betydning og bruk

sammen;
Se: hop
Eksempel
  • komedie og tragedie vandrer til hope

lemenår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

år med mye lemen som vandrer ned fra fjellet

gåer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som går til fots;

vandringsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjørøye, sjørøyr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

røye som vandrer mellom ferskvann og sjøen (og som fins i det nordlige Norge, på Svalbard og på Grønland)