Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
127 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

vald

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vald

Betydning og bruk

område med jakt- eller fiskeretter
Artikkelside

elgvald

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område der det er tillatt å skyte (et visst antall) elg;
jamfør vald
Eksempel
  • jaktlaget har hatt elgvald i samme område før
Artikkelside

vold

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vald

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha noen i sin vold;
    • dra fanden i vold – dra langt bort;
    • gi seg lykken i vold
  2. brutal bruk av fysisk makt, maktmisbruk
    Eksempel
    • bruke vold;
    • øve vold mot noen

Faste uttrykk

  • legge vold på seg
    tvinge seg
  • ta med vold
    voldta (kvinne)
Artikkelside

forvalte

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vald

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fondet ble forvaltet godt;
    • de forvaltet gården i over 200 år
  2. ha tilsyn med;
    ta hånd om
    Eksempel
    • forvalte den kulturelle kapitalen;
    • hvordan skal rypebestanden forvaltes?

Faste uttrykk

  • forvalte sannheten
    kunne definere hva som er den riktige oppfatningen av en sak
    • det er forfatterens oppgave å forvalte sannheten;
    • ha monopol på å forvalte sannheten
  • forvalte sitt pund
    • bruke de evnene og midlene en har, best mulig
      • fotballaget har forvaltet sitt pund godt
    • forvalte midler en er betrodd
      • arvingen hadde forvaltet sitt pund på en god måte
Artikkelside

Nynorskordboka 123 oppslagsord

vald 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som vald (2

Tyding og bruk

brutal bruk av fysisk makt;
maktmisbruk
Døme
  • bruke vald;
  • ta ei kvinne med vald – valdta ei kvinne
Artikkelside

vald 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vald

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha nokon i sitt vald;
    • dra fanden i vald! – dra til helvete!
  2. område, mark som ein rår over;
    eigedom (med jakt- og/eller fiskerettar)
Artikkelside

valde 1

valda

verb

Opphav

norrønt valda

Tyding og bruk

ha i si makt, sitt vald (2;
rå over
Artikkelside

valde 2

valda

verb

Opphav

same opphav som valde (1

Tyding og bruk

vere årsak til;
Døme
  • valde skade, vanskar
Artikkelside

velje

velja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt velja; samanheng med val (3 og vilje (1

Tyding og bruk

  1. av eigen vilje bestemme seg for (noko);
    slå inn på, satse på;
    ta, leite, peike, nemne ut;
    Døme
    • velje å bli fagarbeidar, lærar;
    • ha mykje å velje i, mellom;
    • velje med omhug;
    • velje ut det beste;
    • velje feil, rett
  2. om fleire personar, grupper og liknande: peike ut ved røysting
    Døme
    • velje nytt styre, ny formann;
    • velje nokon til lagkaptein;
    • bli vald inn på Stortinget

Faste uttrykk

  • velje bort
    la vere å velje, velje noko anna
  • velje og vrake
    ta det ein helst vil ha
Artikkelside

representant

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør representere

Tyding og bruk

  1. vald medlem;
    Døme
    • vere representant for eit firma
  2. typisk eller karakteristisk døme
    Døme
    • ein fin representant for ungdomen
Artikkelside

oppkvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. person som er vald av to usamde partar til å avgjere eit stridsspørsmål;
    jamfør oppmann (1)
  2. tillitsvald person som er del av leiinga i eit idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurransar;
    jamfør oppmann (2)
Artikkelside

opphissing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hisse opp;
    Døme
    • han vart anklaga for opphissing til vald
  2. uro, forarging, sinne
    Døme
    • koke av opphissing
  3. seksuell lyst
    Døme
    • skjelve av opphissing etter eit langt kyss
Artikkelside

oppmann

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. person som er vald av to usamde partar til å avgjere eit stridsspørsmål;
    jamfør oppkvinne
  2. tillitsvald person som er del av leiinga i eit idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurransar;
    jamfør oppkvinne
Artikkelside

prokrustesseng

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Prokrustes, ein røvar i gresk mytologi som la offera sine på ei seng og strekte dei ut eller kappa lemer av dei for å få dei til å passe til senga

Tyding og bruk

strengt system;

Faste uttrykk

  • leggje på/i prokrustesseng
    tvinge nokon eller noko med vald inn i eit system
Artikkelside
Side 1 av 13