Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vagge 2

vagga

verb

Opphav

norrønt vaga; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

røre seg (seint) frå den eine til den andre sida;
Døme
  • båten vaggar;
  • ha ei vaggande gonge;
  • vagge med hoftene
Artikkelside

full som ei alke

Tyding og bruk

etter det vaggande ganglaget til alka: svært full (3), drukken;
Sjå: alke
Artikkelside

vralte

vralta

verb

Opphav

jamfør valtre;

Tyding og bruk

gå tungt og vaggande
Døme
  • den tjukke kona vralta som ei tung gås
Artikkelside

vagg 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

breivaksen og vaggande person;
Artikkelside

rele 2

rela

verb

Opphav

truleg samanheng med ridle

Tyding og bruk

gå vaggande og ustøtt;
vri på seg hit og dit

Faste uttrykk

  • rele seg
    bukte, krøkje seg framover (som ein makk)
Artikkelside

alke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt alka

Tyding og bruk

  1. svart og kvit sjøfugl av slekta Alca i alkefamilien, særleg om arta Alca torda

Faste uttrykk

  • full som ei alke
    etter det vaggande ganglaget til alka: svært full, drukken
Artikkelside