Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 55 oppslagsord

tyrkisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tyrkisk (2

Tyding og bruk

  1. språk hovudsakleg brukt i Tyrkia
    Døme
    • studere tyrkisk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt tyrkisk
  2. språkfamilie med språk som hovudsakleg blir brukte i Midt-Austen, Sentral-Asia og delvis i Aust-Europa

tyrkisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Tyrkia og tyrkarar; jamfør tyrkar

Faste uttrykk

  • tyrkisk bad
    varmluftbad i tørr luft

osmansk

adjektiv

Tyding og bruk

om eldre forhold: som gjeld osmanar og Det osmanske riket;

odalisk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå tyrkisk odalik ‘som høyrer til rommet’

Tyding og bruk

kvinneleg slave i eit harem;

pallask

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå tyrkisk

Tyding og bruk

om eldre forhold: brei ryttarsabel

pasja

substantiv hankjønn

Opphav

frå tyrkisk; opphavleg frå persisk

Tyding og bruk

om eldre forhold: ærestittel for høg tyrkisk embetsmann i Det osmanske riket

kaffi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk café, tysk Kaffee og tyrkisk qahvé; frå arabisk qahwa

Tyding og bruk

  1. (heile eller malne) bønner frå kaffitreet
    Døme
    • rå kaffi;
    • brend kaffi;
    • male kaffi
  2. drikk av brend kaffi (1) og kokande vatn
    Døme
    • trekte kaffi;
    • kan du koke kaffi til oss?
    • kaffi og kaker;
    • drikke kaffi med sukker og fløyte
  3. porsjon med kaffi (2)
    Døme
    • be om to kaffi på kafé
  4. lett måltid (til dømes småkaker) med kaffi til
    Døme
    • vere beden til kaffi

Faste uttrykk

  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk

horde

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av tyrkisk ordu ‘hær’, frå tatarisk urdu ‘leir’

Tyding og bruk

Døme
  • ville hordar røva og plyndra;
  • hordar av ungdom gjekk amok i sentrum

kalmuk, kalmukk

substantiv hankjønn

Opphav

av tyrkisk kalmuk ‘dei som er att’, av kalmak ‘vere att’

Tyding og bruk

  1. person frå eit folkeslag av mongolsk opphav som i dag i hovudsak held til nordvest for Kaspihavet
  2. tjukt, laust vove bomullsstoff (til frakkar)

kaftan

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊftan; kaftaˊn

Opphav

gjennom fransk og persisk, frå tyrkisk; truleg same opphav som kufte

Tyding og bruk

  1. klesplagg med vide erme, tradisjonelt brukt av menn mellom anna i Sentralasia
  2. laustsitjande kjole inspirert av kaftan (1)