Nynorskordboka
tyrkisk 1
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein tyrkisk | tyrkisken | tyrkiskar | tyrkiskane |
| inkjekjønn | eit tyrkisk | – | – | – |
Opphav
av tyrkisk (2Tyding og bruk
- språk hovudsakleg brukt i Tyrkia
Døme
- studere tyrkisk
- brukt i nøytrum:
- snakke eit godt tyrkisk
- språkfamilie med språk som hovudsakleg blir brukte i Midt-Austen, Sentral-Asia og delvis i Aust-Europa