Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

tyde 1

verb

Opphav

norrønt þýða; samme opprinnelse som tyde (2

Betydning og bruk

tyde 2

verb

Opphav

norrønt þýða, av þjóð ‘folk’, egentlig ‘gjøre forståelig for folket’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tyde ukjente skrifttegn;
    • tyde drømmer, gåter;
    • et smil som var vanskelig å tyde
  2. gi inntrykk av, se ut som
    Eksempel
    • alt tyder på at brannen var påsatt

overtyde

verb

Opphav

av lavtysk overtugen; med innvirking fra tyde (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • la seg overtyde om noe

oppfatte

verb

Opphav

etter tysk , opprinnelig ‘gripe (med tanken)'

Betydning og bruk

  1. registrere med sansene;
    høre
    Eksempel
    • han snakket så lavt at jeg ikke oppfattet hva han sa
  2. forstå, begripe
    Eksempel
    • vi oppfattet ikke hensikten med forslaget
  3. tolke, tyde
    Eksempel
    • boka blir oppfattet på mange måter

mistyde

verb

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

tyde eller forstå galt;

innskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin inscriptio; jamfør skrift (1

Betydning og bruk

noe som er skrevet inn i eller på noe;
Eksempel
  • et sølvfat med innskrift;
  • tyde gamle innskrifter

kråketå

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tå på kråke (1)
  2. i flertall: stygg, uleselig skrift
    Eksempel
    • det var vanskelig å tyde kråketærne hans

kryptoanalyse

substantiv hankjønn

Opphav

av krypto-

Betydning og bruk

det å tyde kryptert tekst uten å kjenne nøkkelen

klar 1

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Eksempel
    • klart solskinn;
    • klare stjerner;
    • klar, kjølig høstluft
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Eksempel
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Eksempel
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Eksempel
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Eksempel
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Eksempel
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Eksempel
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Eksempel
    • ha en klar hjerne

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikke omtåket;
      edru
    • med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå

indikere

verb

Opphav

av latin indicare ‘melde, vise’

Betydning og bruk

  1. tyde på;
    Eksempel
    • prøvene indikerer at det fins olje og gass i området
  2. måle ved hjelp av indikator (2)