Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

tun

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tún; same opphav som engelsk town ‘by’

Tyding og bruk

  1. område, plass mellom (og omkring) husa på ein gard eller liknande;
    Døme
    • gå ut på tunet;
    • stå ute på tunet;
    • kome til tuns
  2. plass mellom fleire hus
  3. stad der husa står på ein gard (til skilnad frå markene ikring)
    Døme
    • gå heim til el. i tunet
  4. samling av hus som høyrer til eitt gardsbruk
    Døme
    • ein gard med tre tunmed tre bruk, for tre huslydar (i eldre tunskipnad)
  5. samling av bygningar, institusjonar og liknande

inntun

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

på ein gard: tun (1) som stovebygningar, stabbur og liknande er grupperte rundt;
jamfør uttun og nautgard

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjere’; jamfør -dom

Tyding og bruk

  1. sluttavgjerd i ei rettssak
    Døme
    • felle ein dom;
    • domen lyder på to års fengsel;
    • dom utan vilkår;
    • ein mild dom;
    • anke ein dom;
    • utan lov og dom
  2. Døme
    • min dom om kunstverket

Faste uttrykk

  • dom på vilkår
  • dom utan vilkår
    dom som må sonast
  • i dyre domar
    svært dyrt
  • kome opp til doms
    om sak for retten: vere klar til domfelling
  • setje seg til doms over
    fordøme, døme, kritisere
  • utan lov og dom
    utan rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom

klyngjetun, klyngetun

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tun der hus frå fleire gardar ligg tett inntil kvarandre

hyttetun

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tun med hytte og uthusbygningar
  2. mindre hyttegrend bygt rundt eit tun
    Døme
    • det blir sett opp nye hytter i hyttetunet

gardstun

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • nyte sommarkvelden i ein stol på gardstunet

gardsplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

open plass mellom eller ved hus;

uttun

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av tun (1) som ligg ved uthusa;
til skilnad frå inntun

underdanig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; sisteleddet samanheng med tysk tun ‘gjere’

Tyding og bruk

tungard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk