Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

tun

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tún; samme opprinnelse som engelsk town ‘by’

Betydning og bruk

  1. åpen, flat plass mellom husene på en gård;
    Eksempel
    • kua gikk ute på tunet
  2. åpen plass mellom flere bygårder
    Eksempel
    • gatetun
  3. gruppe av gamle hus gjenoppbygd for framvising på museum
    Eksempel
    • bygdetun

tune

verb

Uttale

tjune

Opphav

engelsk ‘stemme, bringe i harmoni’

Betydning og bruk

innstille med tuner

inntun

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

på en gård: tun (1) som stuebygninger, stabbur og lignende er gruppert rundt

klyngetun

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tun der hus fra flere gårder ligger tett inntil hverandre

hyttetun

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tun med hytte og uthusbygninger
  2. mindre hyttegrend bygd rundt et tun
    Eksempel
    • et hyttetun med fire hytter

gårdstun, gardstun

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • et verneverdig gårdstun;
  • parkere på gårdstunet

gårdsplass, gardsplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

åpen plass ved eller mellom hus;

flerbølt

adjektiv

Betydning og bruk

med flere våningshus
Eksempel
  • et flerbølt tun;
  • flerbølte gårder

underdanig

adjektiv

Opphav

etter lavtysk siste ledd beslektet med tysk tun ‘gjøre’

Betydning og bruk

(overdrevent) ydmyk og ærbødig

tunkall

substantiv hankjønn

Opphav

av tun og kall (1

Betydning og bruk

overnaturlig vesen som bor på gården;