Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

tospråklig

adjektiv

Betydning og bruk

som har to språk som morsmål, bilingval;
som behersker to språk
Eksempel
- være tospråklig
som er på to språk
Eksempel
- en tospråklig (ord)bok;
- en tospråklig eksamen

parlør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av parlere

Betydning og bruk

liten, tospråklig ordbok med særlig vekt på dagligdagse ord og uttrykk

enspråklig, ettspråklig

adjektiv

Betydning og bruk

som bare kan ett språk;
til forskjell fra flerspråklig (1) og tospråklig (1)
Eksempel
- være enspråklig
med bare ett språk
Eksempel
- en enspråklig ordbok;
- et enspråklig område

flerspråklig

adjektiv

Betydning og bruk

som behersker flere språk (flytende);
til forskjell fra enspråklig (1) og tospråklig (1)
Eksempel
- flerspråklige elever;
- hun er flerspråklig
som fins på eller gjelder bruk av flere språk
Eksempel
- flerspråklige bibliotek;
- flerspråklig kompetanse

bilingval, bilingv

adjektiv

Uttale

biˊlingval; bilinˊgv

Opphav

av latin bi- og lingua ‘tunge, språk’; jamfør bi- (

Betydning og bruk

tospråklig (1);
som har to morsmål
som foregår på to språk
Eksempel
- bilingval undervisning