Bokmålsordboka
parlør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en parlør | parløren | parlører | parlørene |
Opphav
fra fransk; av parlereBetydning og bruk
liten, tospråklig ordbok med særlig vekt på dagligdagse ord og uttrykk