Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
298 treff
Bokmålsordboka
142
oppslagsord
tidsrom
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rom
(
3
III)
Betydning og bruk
periode
Eksempel
kurset foregår over et
tidsrom
av tre uker
Artikkelside
valgperiode
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tidsrom som et
valg
(2)
gjelder for
Artikkelside
vakt
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, beslektet med
våke
Betydning og bruk
det å våke eller vokte
;
det å holde utkikk og gripe inn om nødvendig
;
det å passe på
;
det å
verge
(
3
III)
noe eller noen
Eksempel
soldatene holdt
vakt
over ham
;
hun sitter på
vakt
ved inngangen
;
hunden stod på vakt mens de sov
tidsrom da det holdes
vakt
(
1
I
, 1)
;
vakttørn
Eksempel
døgnet er delt i seks
vakter
;
kan du ta siste
vakt
?
jeg går på
vakt
klokka åtte
;
dr. Johnsen har
vakt
i kveld
som etterledd i ord som
frivakt
kveldsvakt
nattevakt
sted eller lokale der det holdes vakt
Eksempel
melde seg i
vakten
person som holder vakt
;
vokter
Eksempel
de prøvde å snike seg forbi
vakten
;
de har satt ut
vakter
rundt hele bygget
som etterledd i ord som
badevakt
eksamensvakt
streikevakt
Faste uttrykk
på vakt mot
påpasselig (og mistenksom) mot
vi må være på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside
syklus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
latin
;
av
gresk
kyklos
‘krets, ring’
Betydning og bruk
tidsrom mellom noe som regelmessig gjentar seg
Eksempel
syklusen hos kvinner blir styrt av hormoner
som etterledd i ord som
livssyklus
menstruasjonssyklus
samling dikt
eller
romaner med en viss sammenheng
som etterledd i ord som
diktsyklus
Artikkelside
drive
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drífa
Betydning og bruk
hamre eller trykke på plass
;
støte
(1)
,
slå
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 3)
Eksempel
drive
inn en spiker
;
drive
ned en påle
;
bonden drev spaden ned i jorda
;
maskinen driver boret inn i fjellveggen
føres av sted av vind, strøm eller lignende
;
flyte, reke
Eksempel
drive
til havs
;
skodda
driver
;
mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet
;
de drev av gårde på et isflak som løsnet
brukt som adjektiv
drivende miner i havet etter første verdenskrig
holde i gang en virksomhet eller lignende
;
være leder for
;
jamfør
drift
(1)
Eksempel
drive en kafé
;
drive butikk
;
de drev et hundepensjonat sammen
gjøre jevnlig
;
holde på med
;
utføre
Eksempel
alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet
;
drive laksefiske
;
faren drev som bilforhandler store deler av livet
få til å flytte seg bort
;
føre
(
4
IV
, 1)
;
jage
(2)
Eksempel
drive båten ut av kurs
;
bli drevet på flukt
;
han ble drevet fra sitt eget hjem
være
drivkraft
for
;
få til å skje
Eksempel
energien som driver maskinen
;
museet ble drevet fram av lokale ildsjeler
;
det er slike øyeblikk som driver meg videre
presse til sterk yting
;
bringe til et visst stadium
;
tvinge
(
2
II
, 2)
,
presse
(
2
II
, 3)
,
egge
Eksempel
drive dem til å tilstå
;
bli drevet til vanvidd
;
drive
elevene hardt
;
drive
spøken for vidt
gå rundt uten et bestemt mål eller ærend
;
gå makelig,
slentre
;
reke
(
3
III)
Eksempel
drive
omkring i gatene
brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom
;
drive på med
,
holde på med
Eksempel
barna driver og erter hverandre hele tiden
;
det alle driver og snakker om for tiden
;
forfatteren driver og skriver på en ny bok
;
de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer
Faste uttrykk
drive dank
være uten arbeid eller sysselsetting
;
late seg
;
dovne seg
ungdommer som driver dank
;
vi har ikke tid til å drive dank hjemme
drive det langt
nå langt innenfor et felt eller i et yrke
drive det langt i politikken
;
de drev det langt innen idrett
drive det til
arbeide seg fram
;
oppnå, bli
hun drev det til å bli ingeniør
;
de har ikke drevet det til noe særlig i livet
drive fram
dyrke i kunstig klima
drive fram grønnsaker
drive med
beskjeftige seg eller arbeide med
drive med jordbruk
;
drive med økonomisk konsultasjon
gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
hun driver med sport
;
før drev han mye med lyrikk
;
de driver med forsøk på dyr
holde på med
;
gjøre
;
drive på med
drive med fantestreker
drive på
fortsette med det en holder på med
;
arbeide hardt
han fortsatte å drive på
;
mange gav seg, men hun drev på videre
drive på med
holde på med
;
gjøre
;
drive med
(3)
det han driver på med til vanlig
;
jeg har drevet på med matlaging de siste timene
drive seg
presse seg selv til å gjennomføre
;
arbeide hardt
de driver seg selv til døde
;
jeg drev meg selv stadig videre
flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
de drev seg fram over isen
drive til
slå til
jeg drev til henne i hodet
drivende hunder
hunderaser
som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage
vilt
(1)
;
hunder som jakter på vilt ved å forfølge det
Artikkelside
trafikktelling
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
registrering av passerende kjøretøyer i et visst tidsrom
Artikkelside
æra
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
aera
‘tall’,
opprinnelig
om tall som tidsregning tar sitt utgangspunkt i
Betydning og bruk
særpreget
periode
(1)
;
tidsrom
(2)
,
epoke
Eksempel
datamaskinen innledet en ny
æra
Artikkelside
vår
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vár
nøytrum
Betydning og bruk
tid der det blir lysere og varmere
;
årstid mellom vinter og sommer (som i Norge omfatter månedene mars, april og mai)
Eksempel
det ble tidlig vår i år
;
ha bursdag om
våren
;
hun ble født i fjor
vår
;
glede seg til
våren
;
lengte etter
våren
i overført betydning: gryende og oppblomstrende fase
;
oppgangstid
Eksempel
huske tilbake til sin ungdoms vår
;
det ventes en ny vår for teateret
i astronomi
: tiden fra
vårjevndøgn
til
sommersolverv
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C
Faste uttrykk
både vinter og vår
svært lang tid
i vår/våres
våren en er inne i (eller som nylig har vært)
gutten fylte fem år i vår
;
vi skal til Italia nå i våres
Artikkelside
stund
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stund
;
sammenheng med
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
kort tidsrom
;
øyeblikk
Eksempel
i denne
stund
;
i samme
stund
;
den store stunden er kommet
;
holde ut til siste
stund
;
være preget av
stundens
alvor
;
ha sine lyse
stunder
;
ha en hyggelig
stund
sammen
;
ha en ledig
stund
;
jeg kommer om en liten
stund
tid, anledning
Eksempel
ikke ha
stunder
til noe
Faste uttrykk
med tid og stunder
med tiden
;
etter hvert
;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
Artikkelside
studium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
studium
;
av
latin
, opprinnelig ‘iver, flid’
Betydning og bruk
studieprogram
på høyskole
eller
universitet
Eksempel
et vitenskapelig
studium
;
være et
studium
verdt
;
drive filologiske studier
tidsrom eller forløp der en følger et eller flere
studieprogram
på høyskole
eller
universitet
Eksempel
være ferdig med studiene ved universitetet
;
være opptatt med studier
;
ta opp igjen studiene sine
Artikkelside
Nynorskordboka
156
oppslagsord
tidsrom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tid
(
1
I
, 2)
Døme
eit tidsrom på ti veker
tid
(
1
I
, 4)
Døme
tidsrommet mellom verdskrigane
Artikkelside
valperiode
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tidsrom som eit
val
(
3
III
, 2)
gjeld for
Artikkelside
vakt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vake
(
2
II)
Tyding og bruk
det å vake
eller
vakte
;
det å halde utkik og gripe inn om naudsynt
;
det å passe på
;
det å
verje
(
2
II)
noko eller nokon
Døme
han heldt vakt over den sjuke heile natta
;
ho sit vakt ved bålet
;
hunden stod på vakt ved døra
tidsrom da ein held
vakt
(
1
I
, 1)
;
vakttørn
Døme
til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter
;
kan du ta siste vakta?
eg går av vakt klokka sju
;
dr. Aasen har vakt i natt
som etterledd i ord som
frivakt
kveldsvakt
nattevakt
stad eller lokale der det blir halde vakt
Døme
melde seg i vakta
person som held vakt
;
vaktar
Døme
dei prøvde å snikje seg forbi vakta
;
dei har sett ut vakter rundt heile bygget
som etterledd i ord som
barnevakt
dørvakt
livvakt
Faste uttrykk
på vakt mot
påpasseleg (og mistenksam) mot
vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside
syklus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
kyklos
‘krins, ring’
Tyding og bruk
tidsrom mellom noko som regelbunde tek seg opp att
Døme
syklusen hos kvinner blir styrt av hormon
som etterledd i ord som
livssyklus
menstruasjonssyklus
samling av dikt
eller
romanar med ein viss samanheng
som etterledd i ord som
diktsyklus
Artikkelside
drive
3
III
driva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
drífa
Tyding og bruk
hamre eller trykkje på plass
;
støyte
,
slå
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 1)
Døme
drive inn ein spikar
;
dei driv pålane godt ned i havbotnen
;
bonden dreiv spaden ned i jorda
bli ført av stad av vind, straum eller liknande
;
flyte,
fyke
(1)
,
reke
(
3
III
, 1)
Døme
båten dreiv mot land
;
skodda driv inn frå havet
;
isflaka dreiv inn i fjorden
;
snøen dreiv inn gjennom vindauget
brukt som adjektiv
ei drivande mine
;
dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
halde i gang ei verksemd eller liknande
;
vere leiar for
;
jamfør
drift
(1)
Døme
drive gardsbruk
;
ho som dreiv etterforskinga av drapet
;
dei dreiv sitt eige firma
gjere jamleg
;
halde på med
;
utføre
Døme
drive forsking ved klinikken
;
bestefaren min dreiv som smed
få til å flytte seg vekk
;
føre
(
4
IV
, 4)
;
jage
(2)
Døme
drive dyra til fjells
;
mange tusen personar vart drivne på flukt
;
dei prøvde å drive soldatane ut frå området
;
drive tilbake ein påstand
vere
drivkraft
for
;
få til å skje
Døme
vatnet driv turbinen
;
dei som dreiv fram revolusjonen
;
det var kjærleiken til faget som dreiv dei
brukt som adjektiv
ho er den drivande krafta i arbeidet
presse til sterk yting
;
bringe til eit visst stadium
;
tvinge
(
2
II)
,
presse
(
2
II
, 3)
,
eggje
(2)
Døme
drive arbeidsfolket for hardt
;
dei dreiv oss til å gjere det
;
ho dreiv gjennom lovframlegget
;
drive prisane i vêret
;
bli driven til vanvit
;
vi dreiv spøken for langt
gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend
;
gå makeleg,
slentre
;
reke
(
3
III
, 2)
Døme
drive att og fram
;
gå og drive i gatene
brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom
;
drive på med
,
halde på med
Døme
dei driv og legg ned butikkar overalt
;
ho driv og skrapar is av ruta
;
vi har drive og måla huset dei siste vekene
Faste uttrykk
drivande hundar
hunderasar
som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage
vilt
;
hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
drive dank
vere utan arbeid eller sysselsetjing
;
late seg
;
dovne seg
drive dank heile ferien
;
eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
drive det langt
nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
han kunne ha drive det langt i tennis
;
dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
drive det til
arbeide seg fram
;
oppnå, bli
drive det til som journalist
;
eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
drive fram
dyrke i kunstig klima
drive fram blomstrar
drive med
vere sysselsett med
;
arbeide med
kva driv du med for tida?
drive med eksport
gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
drive med handball
;
drive med narkotika
halde på med
;
gjere
;
drive på med
drive på
arbeide hardt
;
halde fram
dei dreiv på som aldri før
;
han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
drive på med
halde på med
;
gjere
;
drive med
(3)
få drive på med det ein liker best
drive seg
presse seg sjølv til å gjennomføre
;
arbeide hardt
det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
drive til
slå til
han dreiv til konkurrenten med fiskestonga
Artikkelside
trafikkteljing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å telje køyretøy som passerer eit visst punkt i eit visst tidsrom
Artikkelside
vår
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vár
Tyding og bruk
tid der det blir lysare og varmare
;
årstid mellom vinter og sommar (som i Noreg femner om månadene mars, april og mai)
Døme
våren kom seint i år
;
neste vår skal vi gifte oss
;
glede seg til våren
;
lengte etter våren
;
plante blomstrar om våren
i overført tyding: gryande og blomstrande fase
;
oppgangstid
Døme
møbelfabrikken kan få ein ny vår
i
astronomi
: tid frå
vårjamdøgn
til
sommarsolsnu
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0°C og 10 °C
Faste uttrykk
både vinter og vår
svært lang tid
i vår
våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
ho skal konfirmere seg i vår
Artikkelside
stund
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stund
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
stutt tidsrom
;
augeblink
Døme
i denne stunda
;
i same stunda
;
den store stunda er komen
;
kome om ei lita stund
;
vente ei god stund
;
ha sine lyse stunder
;
ha ei ledig stund
;
ha ei hyggjeleg stund saman
tid, høve
Døme
ikkje ha stunder til noko
Faste uttrykk
kvar stund
kva tid som helst
snø kjem kvar stund
leve i stunda
leve utan tanke på framtida
med tid og stunder
med tida
;
etter kvart
;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
Artikkelside
studium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
studium
;
av
latin
, opphavleg ‘flid, ihuge’
Tyding og bruk
studieprogram
på høgskule
eller
universitet
Døme
eit vitskapleg studium
;
det gamle kartet er eit studium verdt
;
statsvitskaplege studium
tidsrom eller forløp der ein følgjer eit
eller
fleire
studieprogram
på høgskule
eller
universitet
Døme
vere ferdig med studia ved universitetet
;
vere opptatt med studiet
;
ta opp att studia sine
Artikkelside
mildvêrsperiode
,
mildversperiode
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tidsrom prega av ein vêrtype som ikkje er kald, men heller ikkje svært varm
Døme
eg kan ikkje hugse å ha opplevd ein så lang mildvêrsperiode i februar før
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100