Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

fra fransk; av gresk theos ‘gud’

Betydning og bruk

filosofisk og religiøs oppfatning som regner med en personlig gud som står utenfor verden, men er aktiv i den likevel;
motsatt panteisme

polyteisme

substantiv hankjønn

Uttale

polite-isˊme

Opphav

jamfør poly- og teisme

Betydning og bruk

tro på flere guder;
motsatt monoteisme

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, fra gresk; jamfør mono- og teisme

Betydning og bruk

tro på en eneste, personlig gud;
til forskjell fra panteisme og polyteisme

ateisme

substantiv hankjønn

Uttale

ate-isˊme

Opphav

av gresk atheos ‘uten gud’; jamfør teisme

Betydning og bruk

manglende tro på en gud eller guder

teistisk

adjektiv

Uttale

te-isˊtisk

Betydning og bruk

som gjelder teisme

teist 1

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊt

Betydning og bruk

tilhenger av teisme

panteisme

substantiv hankjønn

Uttale

utt -te-isˊme

Opphav

nydanning av pan- og teisme

Betydning og bruk

religiøs og filosofisk oppfatning som går ut på at Gud og naturen er ett, Gud er og fins i alt eksisterende