Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

tabu 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom engelsk taboo fra polynesisk ‘hellig, forbudt’

Betydning og bruk

  1. forbud mot bestemte handlinger eller mot å nevne eller røre visse mennesker, dyr eller ting
    Eksempel
    • høvdingen var omgitt av tabuer
  2. noe som omfattes av tabu (1, 1), tabuemne

Nynorskordboka 1 oppslagsord

tabu 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

taˊbu el. tabuˊ

Opphav

gjennom engelsk taboo frå polynesisk ‘heilag, forboden’

Tyding og bruk

  1. forbod mot visse handlingar eller mot å nemne eller røre visse menneske, dyr eller ting
  2. noko som blir omfatta av tabu (1, 1);
    noko som det ikkje skal snakkast om