Nynorskordboka
tabu 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tabu | tabuet | tabu | tabua |
Opphav
av tabu (2Tyding og bruk
- religiøst forbod mot visse handlingar eller mot å nemne eller røre visse menneske, dyr eller ting
- noko ein ikkje skal snakke om (i ein viss kultur) fordi det verkar støytande eller skaper andre negative reaksjonar
Døme
- arbeide for å fjerne tabua rundt psykisk sjukdom